Skribenter
1 853
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014010838007 0141 1.jpg|Kart over Viken|Fra Østlid: Kråkstad bygdebok b.1, 1929}} | {{thumb|No-nb digibok 2014010838007 0141 1.jpg|Kart over Viken|Fra Østlid: Kråkstad bygdebok b.1, 1929}} | ||
'''[[Vika (Oslofjordområdet)|Vika]]''', eller ''Viken'' (dativ) er et historisk navn på området rundt [[Oslofjorden]]. Grensene for Vika er uklare. Muligens strakk området seg fra Gøta elv til [[Rygjarbit]], som trolig var ved dagens [[Risør]], eller det kan ha gått helt til [[Lindesnes]]. Det er også knyttet usikkerhet | '''[[Vika (Oslofjordområdet)|Vika]]''', eller ''Viken'' (dativ) er et historisk navn på området rundt [[Oslofjorden]]. Grensene for Vika er uklare. Muligens strakk området seg fra Gøta elv til [[Rygjarbit]], som trolig var ved dagens [[Risør]], eller det kan ha gått helt til [[Lindesnes]]. Det er også knyttet usikkerhet till i hvilken grad danske interesser, og til og med dansk kongsmakt, var involvert i Vikas historie. | ||
Vika ble etterhvert definert som tingkretsen for [[Borgertinget]], det vil si fylkene [[Vestfold (historisk fylke)|Vestfold]], [[Vingulmark]] og [[Ranafylke]]. Dette området gikk fra Rygjarbit til [[Gøta elv]]. Av kaupanger i området fant man [[Skien]], [[Tunsberg]], [[Oslo]], [[Borg]] og [[Konghelle]]. | Vika ble etterhvert definert som tingkretsen for [[Borgertinget]], det vil si fylkene [[Vestfold (historisk fylke)|Vestfold]], [[Vingulmark]] og [[Ranafylke]]. Dette området gikk fra Rygjarbit til [[Gøta elv]]. Av kaupanger i området fant man [[Skien]], [[Tunsberg]], [[Oslo]], [[Borg]] og [[Konghelle]]. | ||
Det er en | Det er en alminnelig teori om at en ''[[viking]]'' er en person fra Vika (Finn Hødnebø i ''Maal og Minne'' 1988). | ||
==Viken i en snevrere betydning (fra ca 1500)== | ==Viken i en snevrere betydning (fra ca 1500)== | ||
Viken lagdømme strakk seg fra [[ | Viken lagdømme strakk seg fra [[Gøta elv]] i sør til [[Svinesund]] og ble betjent av Viken lagmann / [[Viken lagstol]]. I svensk tid ble Viken som navn på rettsområde først avskaffet på 1990-tallet. Den nordlige halvdel av [[Båhuslen]] het Viken (skrevet Vigen; den danske formen som samvarer med norsk dativform festa seg i denne perioden) hele perioden fra ca 1500 til ca 1700. I den nordlige halvdel av Båhuslen var det henholdsvis et fogderi og et sorenskriveri [[Nordviken]] og [[Sønderviken]]. | ||
Folk fra Viken ble fra 1300-tallet kalt ''vikverja'', fra ca 1500 ''vikværing'' (''[[vigværing]]''). Dette folknavnet er gjengs skrivemåte på 1600- og 1700-tallet (inntil ca 1750) om folk fra den delen av Båhuslen som strekker seg fra Svinesund sør til [[Lysekil]]/[[Oddevall]], altså fra den delen som het Viken i senere tid. | Folk fra Viken ble fra 1300-tallet kalt ''vikverja'', fra ca 1500 ''vikværing'' (''[[vigværing]]''). Dette folknavnet er gjengs skrivemåte på 1600- og 1700-tallet (inntil ca 1750) om folk fra den delen av Båhuslen som strekker seg fra Svinesund sør til [[Lysekil]]/[[Oddevall]], altså fra den delen som het Viken i senere tid. |