Viken (Gjøvik)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Viken | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1669? (ifølge Norske Gaardnavne) |
| Sted: | Vikenområdet |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 60 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Østre Toten veg |
Viken var en gard i Vardal, fra 1955 i Gjøvik kommune. Garden lå ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, med husa på øversida av Østre Toten veg. Låven sto omtrent der rørleggerforretningen Knut Malmberg A/S ble bygd i 1972, mens leilighetsbygget i Østre Toten veg 109B ble i 2012 oppført på tomta for hovedbygningen. Husa skal ha blitt oppført av prost Borchgrevink omkring 1853, men ble revet på 1960-tallet.
Viken var en av gardene nær Gjøvik by som ble nedbygd på 1900-tallet. De første villaene langs Østre Toten veg ble oppført i mellomkrigsåra, og resten av garden ble utparsellert mellom 1945 og 1960. Gjøvik Meieri, Vikodden travbane, Vikodden camping, Vikskogen kiosk og et stort antall bolighus er alle oppført på gammal Viken-grunn. Garden har også gitt navn til Vikenvegen og Vikoddvegen.
Småbruket Vikengen, der Gjøvik kirkegård og gravkapell ble anlagt i 1906, ble fradelt garden alt i 1846. Vikengen var opprinnelig husmannsplass. Johanne Mustad på Viken ga tomt til Viken folkehøgskole rundt 1905. Folkehøgskolen fikk først bruke det gamle våningshuset på Viken, kalt Gammelviken (100 meter sør for det seinere tunet), men fikk seinere et større areal på nersida av Østre Totenveg.[1]
Viken er et vanlig steds- og gardsnavn. Garden på Gjøvik ligger ved ei vik i Mjøsa. Navnet ble tidligere uttalt /vi:ka/, med /vi:ken/ som dativform.[2] Sia 1900-tallet brukes bare dativforma Viken (stivna dativ), muligens med inspirasjon av den kjente Viken folkehøgskole, som til daglig bare kalles Viken.
Eiere (1811-1960)[3]
- Johannes Monsen 1811-46
- H. C. Borchgrevink 1846-53. Prost.
- Hans Christian Borchgrevink 1853-74. Sønn av foregående eier? Borchgrevink var prost og sokneprest. Han leide bort garden.
- Halfdan Mustad 1874-ca. 1900. I hans tid (til 1876) hørte også Ner-Steinsli i Nordlia til Viken.
- Johanne Mustad Ca. 1900-1914. Hun var enke etter Halfdan Mustad.
- Bjarne Nygaard 1914-ca. 1960. Han var en brorsønn av Johanne Mustad. I Nygaards tid ble mesteparten av garden nedbygd.
Referanser
- ↑ Se bl.a. Ruud og Nygård 2011, s. 131-137, og panteregisteret for Toten, Vardal og Biri. For mer utfyllende stoff om Viken folkehøgskole, se skolens jubileumsberetninger.
- ↑ Rygh: Norske Gaardnavne
- ↑ Eierlista bygger på Lauvdal 1941, panteregisteret og folketellingene.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Vardal
- Folketellinga 1900 for Vardal
- Folketellinga 1910 for Vardal
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok I, 1941, s. 226-228.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Ruud, Marit Ekne og Trond Nygård: Gjøvik 150 år. Veien til velferd (bind to), Gjøvik 2011.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne IV, Kristians amt II, Kristiania 1902 (digital utgave).
