Vilhelm Krag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Vilhelm Krag]]''', eg. '''Vilhelm Andreas Wexels Krag''' (født 24. desember [[1871]] i [[Kristiansand]], død 10. juli [[1933]] Ny-Hellesund i [[Søgne]],) var en produktiv prosaforfatter, journalist, forlagskonsulent, instruktør og teatersjef. Han er særlig kjent som [[Sørlandet]]s dikter og den som gav landsdelen dette navnet.

Vilhelm Krag var sønn av ingeniørkaptein [[Peter Rasmus Krag (1825–1891)|Peter Rasmus Krag]] (1825–1891) og Fredrikke Petrine Fyhn (1824–1891). Han ble døpt i [[Kristiansand domkirke]] 18. februar 1872 og ble oppkalt etter teologen og samledikteren  [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866). Faren var veiingeniør, jernbaneforkjemper og stortingsmann, mens moren var datter av en bergmester i [[Meldal]]. Av søsken hadde han blant andre brødrene industrigründeren [[Nils Krag]] (1863–1926) og forfatteren [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913).  

Hans skuespill er mer preget av farseaktig folkelivshumor, men kan også ha preg av italienske renessansedramaer på vers. Hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager.

Krag var skuespillernes venn og var en sterk forkjemper for oppsetting av norsk dramatikk. Han lot ikke kommersielle vurderinger ligge til grunn og satte stillingen sin inn på i å ikke sette opp kassasuksesser som ''Den glade enke''. Dette medførte imidlertid at teaterets økonomi etter hvert ble ganske dårlig.

Men i sin teatersjef løftet han opp tre skuespillere til instruktører som skulle prege teatret i de kommende årene, nemlig [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]], [[Gustav Thomassen]] og [[Halfdan Christensen]]. Sistnevnte etterfulgte ham som teatersjef.

Krag fikk gjennomslag og i ''Illustrert Norsk Konversationsleksikon'' fra 1913 er Sørlandet for første gang oppslagsord i et leksikon, med henvisning til Krag som opphavsmann: «Sørlandet omfatter den sydligste del af Norge fra Risør i øst til Stavanger i vest. Navnet S., som blev foreslaaet af Vilhelm Krag omkr. 1900, har forholdsvis nylig faaet hævd.»  

Navnet ble opprinnelig bare benyttet om kystområdene i de to daværende Agderfylkene, men har snere fått et utvidet innhold og brukes om hele landsdelen som utgjøres av [[Agder]].

Dette ble Krags sommerbolig og året etter ga han ut samlingen ''Sange fra min Ø'', pregt av hjemkomst.

Eiendommen ble forskriftsfredet da den inngår i forskrift av 21. oktober 2016 om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø.

Krag framstår i mange henseender som en litt tragisk skikkelse. Hans ulykkelige ungdomsforelskelse i senere lærer og oversetter Fredrikke Margrete («Maggen») Dons (1872–1956), som han kalte «min maidags brud» og som satte spor i hans diktning, ble ikke gjengjeldt. Hun syntes suksessen gjorde ham til «en selsom fremtoning», og også Knut Hamsun vvar enig: «Det er svært saa Anerkendelsen har steget ham til Hovedet, jeg kendte næsten ikke den unge Mand igjen. Men det burde han lade være med,» skrev han til sin kone. Maggen giftet seg senere med [[Nils Kjær]].

I sitt siste leveår skrev han til en venn: «Jeg er så lei av livet,» med skjelvende håndsskrift til en venn, «Jeg forstår ikke, hvorfor jeg ikke kunne få fred nu.» Han var ensom og syk med flere lidelser. Han døde av nyresvikt i sin kjære sommerbolig Havbugta sommeren 1933, bare 61 år gammel: Kisten ble under stort seremoniell ført med båt til Oslo, der han ble bisatt med urnen satt ned sammen med morens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].