Vincens Bildt: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
Linje 5: Linje 5:
Han arvet familiens store godsbesittelser på østsiden av [[Oslofjorden]], med [[Nes (Fredrikstad)|Nes]] herregård ved [[Fredrikstad]] som hovedgård. Omkring midten av 1600-tallet skaffet seg også et betydelig gods i [[Vestfold]], med [[Melsom]] og [[Skjersnes]] i [[Stokke kommune|Stokke]] som sentrum.
Han arvet familiens store godsbesittelser på østsiden av [[Oslofjorden]], med [[Nes (Fredrikstad)|Nes]] herregård ved [[Fredrikstad]] som hovedgård. Omkring midten av 1600-tallet skaffet seg også et betydelig gods i [[Vestfold]], med [[Melsom]] og [[Skjersnes]] i [[Stokke kommune|Stokke]] som sentrum.


I 1637 fikk han [[Brunla len]], og han bosatte seg da på [[Herre Unneberg]] utenfor [[Sandefjord]]. I 1643 byttet han len med [[Nils Lange]] og ble dermed lensherre i [[Eker len]], med [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som residens. Bare tre år etter, i 1646, fikk han imidlertid [[Tønsberg len]] og flyttet til [[Sem (gård i Tønsberg)|Sem ved Tønsberg]]. Her fikk innført pliktarbeid for bøndene i lenet, og i landkommissjonens protokoll av 1661 opplyses det at almuen «''mest gjort arbeide til residensen Sem''» med onnearbeider, ved- og gjødselkjøring, og så videre Dette gikk etterhvert over til å bli en avgift i form av arbeidspenger til Sem kongsgård, som sattes til 1 rdl. for en fullgård, 1/2 rdl. for halvgårder og 1 ort for ødegårder.<ref>Wikipedia.no</ref>
I 1637 fikk han [[Brunla len]], og han bosatte seg da på [[Herre Unneberg]] utenfor [[Sandefjord]]. I 1643 byttet han len med [[Nils Lange]] og ble dermed lensherre i [[Eker len]], med [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som residens. Bare tre år etter, i 1646, fikk han imidlertid [[Tønsberg len]] og flyttet til [[Sem (gård i Tønsberg)|Sem ved Tønsberg]]. Her fikk innført pliktarbeid for bøndene i lenet, og i landkommissjonens protokoll av 1661 opplyses det at almuen «''mest gjort arbeide til residensen Sem''» med onnearbeider, ved- og gjødselkjøring, og så videre Dette gikk etter hvert over til å bli en avgift i form av arbeidspenger til Sem kongsgård, som sattes til 1 rdl. for en fullgård, 1/2 rdl. for halvgårder og 1 ort for ødegårder.<ref>Wikipedia.no</ref>


I 1644 ble han utnevnt til [[oberstløytnant]] i det [[Tunsbergske regiment]]. Han døde i 1658. Ni år seinere ble han gravlagt i et gravkapell i Mariakirken i Tønsberg, som enken hadde fått bygget.
I 1644 ble han utnevnt til [[oberstløytnant]] i det [[Tunsbergske regiment]]. Han døde i 1658. Ni år seinere ble han gravlagt i et gravkapell i Mariakirken i Tønsberg, som enken hadde fått bygget.