Vingers Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(nytt bilde)
(ny kilde og noen tilleggsopplysninger)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Vingers Sparebank 2009.jpg|Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark.|Cato Edvardsen (2009)}}
{{thumb høyre|Vingers Sparebank 2009.jpg|Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark.|Cato Edvardsen (2009)}}
'''[[Vingers Sparebank]]''' ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Banken var eid av kommunene [[Kongsvinger]], [[Vinger]] og [[Eidskog]]. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på [[Skotterud]]. I 1988 ble banken ble sammen med [[Østerdalen Sparebank]] innfusjonert i [[Sparebanken Hedmark]].
'''[[Vingers Sparebank]]''', også skrevet ''Vinger Sparebank'', ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester [[Ole Johansen Tommelstad]]. Banken var eid av kommunene [[Kongsvinger]], [[Vinger]] og [[Eidskog]]. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på [[Skotterud]]. I 1988 ble banken ble sammen med [[Østerdalen Sparebank]] innfusjonert i [[Sparebanken Hedmark]].


== Hovedkontoret i Glommengata ==
== Hovedkontoret i Glommengata ==
 
De første åra hadde banken tilhold i skolestua i [[Kongsvinger leir]]. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 seg inn i [[Ny-Storgata]] 5, som kasserer [[Carl Henriksen]] eide. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av [[Glomma]], men etter at [[Kongsvingerbanen]] ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva. I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i [[Glommengata]]. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken.
De første åra hadde banken tilhold i skolestua i [[Kongsvinger leir]]. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 lokaler i [[Ny-Storgata]] 5. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av [[Glomma]], men etter at [[Kongsvingerbanen]] ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva. I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i [[Glommengata]]. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken.
[[Bilde:Vinger Sparebank dør.jpg|Den gamle hovedinngangen mot Glommengata er i jugendstil.|thumb|250px||Trond Nygård (2012)]]
[[Bilde:Vinger Sparebank dør.jpg|thumb|250px|Den gamle hovedinngangen mot Glommengata er i jugendstil.|Trond Nygård (2012)]]
Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken. Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten [[Henrik Nissen]], som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra den dansk arkitekt [[Hans Grønneberg]] som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, [[Carl Michaelsen]]s utkast «Bare Spare». Bygget, som ble oppført i 1910, ble i tre etasjer med monumental tyngde, med klare vertikale oppdelinger av fasaden på alle fire sider. Hovedinngangen mot Glommengata fikk derimot et tydelig preg av [[jugendstil]]. Bygningen ble i 1979 forlenga, men med et stiluttrykk i pakt med det opprinnelige.  
Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken. Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten [[Henrik Nissen]], som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra en dansk arkitekt som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, [[Carl Michaelsen]]s utkast «Bare Spare». Bygget, som ble oppført i 1910, ble i tre etasjer med monumental tyngde, med klare vertikale oppdelinger av fasaden på alle fire sider. Hovedinngangen mot Glommengata hadde derimot et tydelig preg av [[jugendstil]]. Bygget fikk et tilbygg i 1979.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://www.artemisia.no/arc/historisk/kongsvinger/vinger.sparebank.html Arc! Vinger sparebank]
*[[Dreyer, Andreas]]: [http://www.nb.no/nbsok/nb/097a95f8340b6f06cb7be560bd8882c7?index=1#0 «Vingers Sparebank flytter til Glommengata», i Sandberg, Per-Øivind (red.): ''Hedmark gjennom 150 år'', Sparebanken Hedmark 1995, s. 180-187.]
*[[Dreyer, Andreas]]: [http://www.nb.no/nbsok/nb/097a95f8340b6f06cb7be560bd8882c7?index=1#0 «Vingers Sparebank flytter til Glommengata», i Sandberg, Per-Øivind (red.): ''Hedmark gjennom 150 år'', Sparebanken Hedmark 1995, s. 180-187.]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/c0c5a961a5cea6de39744cad87e97514?index=0#0 ''Fra Kongsvinger og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20. aarhundrede'', Kristiania 1910, s. 13-16.]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/c0c5a961a5cea6de39744cad87e97514?index=0#0 ''Fra Kongsvinger og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20. aarhundrede'', Kristiania 1910, s. 13-16.]

Sideversjonen fra 21. nov. 2012 kl. 09:04

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken ble sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark.

Hovedkontoret i Glommengata

De første åra hadde banken tilhold i skolestua i Kongsvinger leir. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 seg inn i Ny-Storgata 5, som kasserer Carl Henriksen eide. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av Glomma, men etter at Kongsvingerbanen ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva. I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i Glommengata. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken.

Trond Nygård (2012)

Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken. Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten Henrik Nissen, som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra den dansk arkitekt Hans Grønneberg som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, Carl Michaelsens utkast «Bare Spare». Bygget, som ble oppført i 1910, ble i tre etasjer med monumental tyngde, med klare vertikale oppdelinger av fasaden på alle fire sider. Hovedinngangen mot Glommengata fikk derimot et tydelig preg av jugendstil. Bygningen ble i 1979 forlenga, men med et stiluttrykk i pakt med det opprinnelige.

Kilder og litteratur