Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Fradelinger: endret lenke så den viser til garden, ikke strøket.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Volin lå i middelalderen rett utenfor [[Oslos bymark]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]]. | Volin lå i middelalderen rett utenfor [[Oslos bymark]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra Valkaberg til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), og derfra forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]] opp til Eikaberg.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Volin grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]]. | ||
«Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i kulvert i 1922. | «Bekken ved Martestokker» var trolig [[Hovinbekken]]. På kartet over framgår også en bekk som rant mellom Galgeberg og tunet på Våler og med utløp i Alna. Den finnes ennå, men [[Svendengen teglverk|Jordals (Svendengen) teglverk]] ble anlagt rett øst for utløpet i Alna midt på 1800-tallet og har sannsynligvis endret landskapet her en god del, før jernbane og byutvikling utslettet alle spor i området da de siste restene av bekken ble lagt i [[kulvert]] i 1922. | ||
Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at «Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene».<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. | Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at «Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene».<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. | ||