Voss landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Ettet Stortingets vedtak i 1914, vedtok kommunestyret på Voss om å gi tomt til et landsgymnas, herunder også med plass til idrettsplass og tomter til lærerboliger. 22. juli 1915 vedtok Stortinget å legge det første statlige landsgymnaset til Voss, og de første elevene begynte på skolen høsten 1916. Blant argumentene for plasseringen på Voss var blant annet bygdas lange nynorsktradisjoner og nærheten til [[Voss folkehøgskule]] og dens markante leder [[Lars Eskeland]], som også ble sittende i det første skolestyret, helt fram til dette ble avsatt av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndigheten sommeren 1941. I tillegg var det allerede fra 1910 vært en privat to-årig realskole der, denne med lagt ned i 1918, og flere av lærerne begynte på landsgymnaset.

De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. [[Voss kommune]] gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vossevangen.

Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok [[examen artium]], hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot [[andre verdenskrig]], og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever.

Elevene som minst fylte 16 år i løpet av kalenderåret og de formelle bakgrunnskravene for opptak, ble tatt opp etter skriftlig opptaksprøver i norsk stil, diktat, regning, tegning, og muntlig i norsk regning, historie, geografi og naturkunnskap.