Waffen-SS: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  30. des. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra [[Den norske legion]] på Østfronten, september 1941.|Bang}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra [[Den norske legion]] på Østfronten, september 1941.|Bang}}
'''[[Waffen-SS]]''' var den militære delen av [[Schutzstaffel]] (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra [[1935]] av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i [[1939]]. De norske [[frontkjemper]]ne var innrullert i Waffen-SS.
'''[[Waffen-SS]]''' var den militære delen av [[Schutzstaffel]] (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra [[1935]] av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i [[1939]]. De norske [[frontkjemper]]ne var innrullert i Waffen-SS.
== Et politisk, ikke militært fenomen ==
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.
Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en [[Pangermanisme|pangermansk]] etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.
SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i [[mellomkrigstiden]]. Offisersutdanningen på SS' såkalte junkerskoler ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.


== Verving ==
== Verving ==
Linje 14: Linje 21:


Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene.
Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene.
== Et politisk, ikke militært fenomen ==
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.
Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en [[Pangermanisme|pangermansk]] etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.
SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i [[mellomkrigstiden]]. Offisersutdanningen på SS' såkalte junkerskoler ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.


Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble [[frontkjempere]] i øst. Minst 700 av dem falt i kamp.   
Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble [[frontkjempere]] i øst. Minst 700 av dem falt i kamp.   
Skribenter
95 108

redigeringer