Skribenter
94 684
redigeringer
Wehrmacht: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kriegsmarine
(Ny side: '''Wehrmacht''' (tysk, «Vernemakten») var fellesbetegnelsen på den tyske hær, luftvåpen og marine fra 1935 til 1946. Under andre verdenskrig utgjorde Wehrmachts styrker st...) |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Wehrmacht''' (tysk, «Vernemakten») var fellesbetegnelsen på den tyske hær, luftvåpen og marine fra [[1935]] til [[1946]]. Under [[andre verdenskrig]] utgjorde Wehrmachts styrker størstedelen av den tyske okkupasjonsstyrken i Norge. På det meste var det mer enn | '''Wehrmacht''' (tysk, «Vernemakten») var fellesbetegnelsen på den tyske hær, luftvåpen og marine fra [[1935]] til [[1946]]. Under [[andre verdenskrig]] utgjorde Wehrmachts styrker størstedelen av den tyske okkupasjonsstyrken i Norge. På det meste var det mer enn 400 000 soldater tilknyttet Wehrmacht i landet.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvor mange var de egentlig?|url = http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html|verk = Bergens Tidende|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Norge under 2. verdenskrig|url = http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/|verk = www.norge.dk|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref> | ||
==Struktur== | ==Struktur== | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Høsten [[1940]] ble Norge delt i tre militærterritorier: Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Hvert område hadde en korpskommando, og var delt inn i to eller flere avsnitt som hadde hvert sin divisjonskommando. Avsnittene var videre delt inn i kampgrupper eller forsvarsområder, normalt med en enhet på regimentsnivå. Med unntak av at Nord-Norge ble delt i to i juni [[1941]] beholdt man denne inndelingen gjennom hele krigen. | Høsten [[1940]] ble Norge delt i tre militærterritorier: Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Hvert område hadde en korpskommando, og var delt inn i to eller flere avsnitt som hadde hvert sin divisjonskommando. Avsnittene var videre delt inn i kampgrupper eller forsvarsområder, normalt med en enhet på regimentsnivå. Med unntak av at Nord-Norge ble delt i to i juni [[1941]] beholdt man denne inndelingen gjennom hele krigen. | ||
[[Waffen-SS]] var formelt underlagt Reichsführer-SS, men ble i løpet av krigen knyttet tettere til Wehrmacht på grunn av behovet for å koordinere styrker. | [[Waffen-SS]] var formelt underlagt Reichsführer-SS, Og av den grunn sto under politisjef [[Wilhelm Rediess]' kommando, men ble i løpet av krigen knyttet tettere til Wehrmacht på grunn av behovet for å koordinere styrker. | ||
==Styrker== | ==Styrker og struktur== | ||
Antallet soldater varierte i løpet av krigen. Ved kapitulasjonen var det omkring 350 000 tyskere i Norge, hvorav 322 000 tilhørte Wehrmacht. De var fordelt på 192 000 var hæren, 80 500 var Kriegsmarine og 49 500 fra Luftwaffe. | |||
===Heer=== | |||
{{thumb høyre|Tyske soldater på Karl Johans gate april 1940 0023535.jpg|Soldater fra den tyske hær på Karl Johans gate april 1940. {{byline|Ukjent}}}} | |||
{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] på [[Ofotbanen]] var [[Eduard Dietl]]s hovedkvarter under siste del av [[slaget om Narvik]], og ble senere en turistattraksjon for de tyske styrkene i Norge.|Ukjent|1942}} | |||
Oversikten over enheter på korps- og arménivå viser at det var en rekke endringer i styrkenes ansvarsområder i Nord-Norge. Endringene i juni [[1941]] var et resultat av det tyske angrepet på Sovjetunionen, som gjorde Øst-Finnmark og Finland til frontområder. På grunn av krigens gang i øst ble det nye endringer i januar 1942. I [[1944]] kom så den tyske [[evakueringen av Finnmark|tilbaketrekkingen fra Finnmark]]. | Oversikten over enheter på korps- og arménivå viser at det var en rekke endringer i styrkenes ansvarsområder i Nord-Norge. Endringene i juni [[1941]] var et resultat av det tyske angrepet på Sovjetunionen, som gjorde Øst-Finnmark og Finland til frontområder. På grunn av krigens gang i øst ble det nye endringer i januar 1942. I [[1944]] kom så den tyske [[evakueringen av Finnmark|tilbaketrekkingen fra Finnmark]]. | ||
| Linje 22: | Linje 28: | ||
* 70. armékorps: Ansvarlig for Sør-Norge fra juni 1941 til kapitulasjonen, fra høsten 1944 sammen med 36. armékorps. | * 70. armékorps: Ansvarlig for Sør-Norge fra juni 1941 til kapitulasjonen, fra høsten 1944 sammen med 36. armékorps. | ||
===Kriegsmarine=== | |||
{{thumb høyre|Anker fra Blücher på Aker brygge detalj.jpg|Nærbilde av et anker fra [[Blücher]], plassert på [[Aker brygge]] i Oslo.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Marinen spilte en viktig rolle under [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og fikk etter at Norge var okkupert ansvar for å beskytte kystlinjen. Det ble etablert flere baser for marinens fartøyer, og personell fra marinen bemannet første de norske kystfortene og etterhvert også en del av befestningene i [[Atlantikwall]]. Fram til våren [[1941]] hadde Kriegsmarine eneansvar for sikring av kysten. | |||
Allerede i april 1940 ble Marineoberkommando Norwegen (MOK) opprettet, som etter hvert etablerte seg på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø gård]] i Oslo. Det ble så etterhvert utnevnt kommandanter for forskjellige områder: | |||
* [[Horten]]: Seeverteidigung Oslofjord | |||
* [[Bergen]]: Admiral den norwegischen Westküste | |||
* [[Trondheim]]: Admiral der norwegischen Nordküste | |||
* [[Tromsø]]: Admiral der norwegischen Polarküste | |||
* [[Kristiansand]]: Kommandant der norwegischen Südküste (kun en kort periode) | |||
Under disse kommandantene kom mindre områder med hver sin Seekommandant. Det ble også opprettet fjernkampbatterier med tungt artilleri, som [[Batterie Vara]], [[Batterie Dietl]], [[Austrått fort]] og [[Fjell festning]]. | |||
Ubåtflåten som lå i Norge var underlagt Führer der Unterseeboote Norwegene, som var løsrevet fra Marineoberkommando. Det samme gjelder overflateskip som bare periodevis var i Norge. Sivile fartøyer lå under en egen avdeling i MOK. | |||
===Luftwaffe=== | |||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101I-760-0165N-26, Norwegen, Erhard Milch bei Stuka-Staffel.jpg|Erhard Milch besøker Stuka-mannskaper i Trondheim [[23. april]] [[1940]]|Lange}} | |||
Luftwaffe hadde i Norge sin viktigste oppgave under invasjonen og [[felttoget i Norge 1940|felttoget]] i 1940. De deltok dels med flyangrep mot bakkemål, og dels med slipp av fallskjermtropper. Det norske flyvåpenet hadde utdaterte fly og var svært lite, og hadde minimalt å stille opp med mot Luftwaffe. | |||
Våpengrenen var delt inn i Luftflotten. I Norge ble Luftflotte 5 under general Erhard Milch opprettet [[12. april]] 1940. Totalt ble 1008 disponert av Luftflotte 5, hvorav nesten halvparten var transportfly. Etter at kampene i Sør-Norge endte i mai 1940 ble det meste av styrken sendt for å støtte de tyske styrkene ved Narvik. Milch ble i mai 1940 avløst av generaloberst Hans-Jürgen Stumpff. Luftwaffe tok over flyplassene i landet, og opprustet mange av dem. Det ble også anlagt flere sjøflystasjoner, og man konstruerte falske flyplasser for å avverge bombing av de virkelige basene. Etter den norske kapitulasjonen var det særlige i Nord-Norge Luftwaffe opererte. De kunne derfra nå konvoier i Nord-Atlanteren og fungerer til støtte for tyske skip. | |||
Etter angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 ble store deler av Luftwaffe omdisponert til Østfronten. Fra sommeren 1941 hadde Luftflotte også ansvar for Nord-Finland. Hovedkvarteret ble flyttet til Kemi i Nord-Finland. De ble først satt inn mot allierte konvoier til [[Murmansk]] og [[Arkangelsk]], og senere mot Murmansk-banen og andre landmål. Noen få bombeoppdrag mot [[De britiske øyer]] ble flydd fra norske baser, men dette tilhørte sjeldenhetene. I november [[1943]] ble Stumpff avløst av general Josef Kammhuber, og hovedkvarteret ble samtidig flyttet tilbake til Oslo. I oktober [[1944]] ble Luftflotte 5 oppløst da hele Luftwaffe ble omorganisert. | |||
Mot slutten av krigen ble det sendt en del nye fly til Norge, inkludert noen av de helt nye jetflyene Arado 234. Ved kapitulasjonen ble de overtatt av norske myndigheter, og noen fly ble brukt av Luftforsvaret i noen år etter krigen. De fleste ble hugget opp kort tid etter krigen. | |||
==Kapitulasjonen== | ==Kapitulasjonen== | ||
| Linje 29: | Linje 59: | ||
Soldatene ble krigsfanger, og ble holdt igjen i Norge en periode før de ble sendt hjem. | Soldatene ble krigsfanger, og ble holdt igjen i Norge en periode før de ble sendt hjem. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/w/w1.html#wehrmacht|Wehrmacht}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/w/w1.html#wehrmacht|Wehrmacht}} | ||
* {{WP-lenke|Kriegsmarine|nb}} | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l4.html#luftwaffe|Luftwaffe}} | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l3.html#luftflotte-5|Luftflotte 5}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000001387175|Den tyske krigsmarine i Norge}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Wehrmacht| ]] | ||