Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Wenche og Jens Selmer Treprisen faksimile.jpg|Faksimile fra avisa Nordlands Framtid 2. februar 1970; utsnitt av omtale av overrekkelsen av [[Treprisen]] for 1969 til arkitekt-ekteparet Wenche og Jens Selmer.}} | ||
'''[[Wenche Selmer|Wenche Elisabeth Selmer]]''' | '''[[Wenche Selmer|Wenche Elisabeth Selmer]]''' (født ''Reimers'' [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Wenche Reimers ble gift første gang i Oslo den 8. mars 1941 med lege [[James Robert Collett (1914–1941)|James Robert Collett]] (1914–1941). Han var sønn av barnelege [[Arthur Collett (1879–1968)|Arthur Collett]] og [[Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951)|Ingeborg Wedel Jarlsberg]], henholdsvis fra slektene [[Collett]] og [[Wedel Jarlsberg]]. James Robert Collett døde bare noen måneder etter at de ble gift | Wenche Reimers ble gift første gang i Oslo den 8. mars 1941 med lege [[James Robert Collett (1914–1941)|James Robert Collett]] (1914–1941). Han var sønn av barnelege [[Arthur Collett (1879–1968)|Arthur Collett]] og [[Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951)|Ingeborg Wedel Jarlsberg]], henholdsvis fra slektene [[Collett]] og [[Wedel Jarlsberg]]. James Robert Collett døde bare noen måneder etter at de ble gift | ||
I 1954 hun gift for andre gang med [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]] (1911–1995). Han var sønn av ingeniør [[Einar Thams Selmer (1869–1942)|Einar Thams Selmer]] og lærer [[Alette Kristine Landstad (1878–1964)|Alette Kristine Landstad]], henholdsvis fra slektene [[Selmer]] og [[Landstad (slekt)|Landstad]]. | I 1954 ble hun gift for andre gang med [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]] (1911–1995). Han var sønn av ingeniør [[Einar Thams Selmer (1869–1942)|Einar Thams Selmer]] og lærer [[Alette Kristine Landstad (1878–1964)|Alette Kristine Landstad]], henholdsvis fra slektene [[Selmer]] og [[Landstad (slekt)|Landstad]]. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg|[[Ekely borettslag]] var Wenche Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
Da Wenche Elisabeth Reimers ble født drev hennes far advokatpraksis i Paris. De ble boende der til hun var seks år gammel, og flytta så til [[ | {{thumb|Trosterudstien 1.jpg|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]|[[Teigens fotoatelier]]|1964}} | ||
Da Wenche Elisabeth Reimers ble født drev hennes far advokatpraksis i Paris. De ble boende der til hun var seks år gammel, og flytta så til [[Vestre Aker]]. | |||
Hun ble kjent med [[James Robert Collett (1914–1941)|James Robert Collett]], som da studerte medisin. Han var frivillig ambulansesjåfør under [[vinterkrigen]], og da [[andre verdenskrig]] brøt ut i april 1940 meldte han seg som sanitetsoffiser. De to ble gift i mars 1941. Den 30. oktober samme år leda Collett så ei gruppe på rundt tjue personer som prøvde å reise over til [[Storbritannia]] med ei fiskeskøyte fra Gøteborg. Båten forsvant på havet, og det var ingen overlevende. Hun var fire måneder på vei med deres eneste barn, Robert, da mannen døde. | Hun ble kjent med [[James Robert Collett (1914–1941)|James Robert Collett]], som da studerte medisin. Han var frivillig ambulansesjåfør under [[vinterkrigen]], og da [[andre verdenskrig]] brøt ut i april 1940 meldte han seg som sanitetsoffiser. De to ble gift i mars 1941. Den 30. oktober samme år leda Collett så ei gruppe på rundt tjue personer som prøvde å reise over til [[Storbritannia]] med ei fiskeskøyte fra Gøteborg. Båten forsvant på havet, og det var ingen overlevende. Hun var fire måneder på vei med deres eneste barn, Robert, da mannen døde. | ||
Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens | Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)|Reidar Lund]] i Oslo. | ||
I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt Jens Selmer. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen. | I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen. | ||
I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre. | I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre. | ||
Wenche Selmer prioriterte mindre oppdrag, og oppførte gjerne bare to-tre mindre bygg i året. Totalt sett ble det allikevel mange arbeider. Fra 1953 til 1997 | Wenche Selmer prioriterte mindre oppdrag, og oppførte gjerne bare to-tre mindre bygg i året. Totalt sett ble det allikevel mange arbeider. Fra 1953 til 1997 tegna hun over 120 hytter, naust og hus. | ||
I 1976 ble hun amanuensis ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene [[Sverre Fehn]] og [[Christian Norberg-Schulz]]. | I 1976 ble hun amanuensis ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene [[Sverre Fehn]] og [[Christian Norberg-Schulz]]. | ||
==Litteratur== | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Wenche og Jens Selmer gravminne.JPG|Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Ved Wenche Selmers bortgang har det norske arkitektmiljø mistet en av sine fineste arkitekter. Hun har stått i fremste rekke både som praktiserende arkitekt og som pedagog. Wenche Selmers navn vil være uløselig knyttet til det beste i norsk trearkitektur og småhusbygging, som hun var med på å prege i hele etterkrigstiden. ... Hennes gjerning måles ikke ut i et stort antall bygg eller et stort antall kvadratmetre. Den måles ut i kvalitet og følsomhet i løsningen av de oppgaver hun sto overfor.}} | |||
Wenche Selmer og ektemannen Jens er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{hbr1-1|pa00000000321577|Wenche Selmer}}. | |||
* Anker, Nils: [https://nbl.snl.no/Wenche_Selmer Wenche Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Anker, Nils: [https://nbl.snl.no/Wenche_Selmer Wenche Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
*''«Wenche Selmer» (nekrolog). Aftenposten 1998.06.16''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19980616_139_267_1}}. | |||
* {{Våre falne 1|421}}. | * {{Våre falne 1|421}}. | ||