Werrmann-saken: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}

'''Wermann-saken''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. Bjørn Westlie sier i boka ''Fars krig'' at ''«saken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen.»''(side 153).  

Den 6.juni 1943 ble det funnet et lik i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Den døde var Karl Wermann, en tysk oberleutnant stasjonert på stedet. Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.

'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Kirsebom og tyskeren Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>

'''Hamsun-forbindelsen.''' Knut Hamsuns danske biograf Thorkild Hansen har beskrevet hvordan Hamsum engasjerte seg i saken.<ref>Hamsun hadde oppholdt seg en tid på Raufoss i sine yngre dager</ref>  «Særlig hadde han vært opprørt over at to nordmenn for en tid siden var blitt tatt som gisler etter mordet på en tysk offiser på Raufoss, og at de ville bli henrettet hvis beholdningen ikke angav de skyldige til tyske politimyndigheter».<ref>Thorkild Hansen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053000044 Prosessen mot Hamsun]. Gyldendal/Oslo 1978, side 140-141</ref> <br />

'''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av NS Kvinner i Vestre Toten forklarte i ettertid at hun sammen med fylkeslederen i samme organisasjon hadde rettet en henvendelse direkte til Quisling for å få frigitt gislene. Selv trodde hun «at det var denne henvendelse som bevirket at de arresterte slapp fri».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 10.april 1946</ref>  

'''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' Olga Bjoner, Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref>