Westye Egeberg & Co: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Westye Egeberg & Co]]''' var et trelastfirma i Oslo som eksisterte fra 1800 til 1929. | '''[[Westye Egeberg & Co]]''' var et trelastfirma i Oslo, som eksisterte fra 1800 til 1929. | ||
Westye Egeberg (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte et firma som drev med trelasthandel og kjøpte opp skog. Firmaet ble eier av Gahnsbruket ved Øyeren i Fet gjennom å kjøpe 1/3 av [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825) i 1805, deretter 1/3 i 1810 fra [[Carsten Tank]] (1766–1832) og den siste 1/3 fra Tank i 1824. Westye Egeberg var | [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte et firma som drev med trelasthandel og kjøpte opp skog. Firmaet ble eier av [[Gahnsbruket]] ved Øyeren i [[Fet]] gjennom å kjøpe 1/3 av [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825) i 1805, deretter 1/3 i 1810 fra [[Carsten Tank]] (1766–1832) og den siste 1/3 fra Tank i 1824. Westye Egeberg var et av de få firmaene innen trelast som klarte seg gjennom kriseperioden på 1820-tallet. | ||
I 1835 kjøpte Westye Egeberg sammen med fire andre landets største sagbruk, Sanne og | I 1835 kjøpte sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]], sammen med fire andre, landets største sagbruk, [[Sanne og Soli brug|Sanne og Soli]], i [[Tune kommune|Tune]] i Østfold. Omkring 1842 fikk firmaet en god avtale med Frankrike. Fra 1846 eide det [[Romedal Almenning|Romedal almenning]]. | ||
I 1844 sto Westye Egeberg bak de første oppmålingene for jernbane i Norge, i forbindelse med det som i 1854 ble [[Hovedbanen]], der han også var medeier. Denne | I 1844 sto Westye Egeberg bak de første oppmålingene for jernbane i Norge, i forbindelse med det som i 1854 ble [[Hovedbanen]], der han også var medeier. Denne jernbanestrekningen ble viktig for transport fra firmaets sagbruk sørover til [[Christiania]]. | ||
I 1889 kjøpte Westye | I 1889 kjøpte Westye Egeberg & Co [[Nitelvens Dampsag]], som var blitt etablert i 1860 som Ekelund Dampsag, men som også ble kalt for «Tandbergsaga», og som også ble kjent som «[[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egebergbruket]]». | ||
Etter krakket i 1929 ble firmaet nedlagt og alle eiendommer solgt. Egebergbruget ble solgt til grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]], som i 1941 slo det i hop med [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)]] (etablert 1884) til [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)]]. | Etter krakket i 1929 ble firmaet nedlagt og alle eiendommer solgt. Egebergbruget ble solgt til grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]], som i 1941 slo det i hop med [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)]] (etablert 1884) til [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | *{{WP-lenke|Westye Egeberg & Co.|nb}} | ||
[[Kategori: Trelastindustri]] | [[Kategori:Trelastindustri]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Fet]] | |||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | [[Kategori:Sarpsborg kommune]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 20. nov. 2023 kl. 00:21
Westye Egeberg & Co var et trelastfirma i Oslo, som eksisterte fra 1800 til 1929.
Westye Egeberg (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte et firma som drev med trelasthandel og kjøpte opp skog. Firmaet ble eier av Gahnsbruket ved Øyeren i Fet gjennom å kjøpe 1/3 av Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750–1825) i 1805, deretter 1/3 i 1810 fra Carsten Tank (1766–1832) og den siste 1/3 fra Tank i 1824. Westye Egeberg var et av de få firmaene innen trelast som klarte seg gjennom kriseperioden på 1820-tallet.
I 1835 kjøpte sønnen Westye Martinius Egeberg, sammen med fire andre, landets største sagbruk, Sanne og Soli, i Tune i Østfold. Omkring 1842 fikk firmaet en god avtale med Frankrike. Fra 1846 eide det Romedal almenning.
I 1844 sto Westye Egeberg bak de første oppmålingene for jernbane i Norge, i forbindelse med det som i 1854 ble Hovedbanen, der han også var medeier. Denne jernbanestrekningen ble viktig for transport fra firmaets sagbruk sørover til Christiania.
I 1889 kjøpte Westye Egeberg & Co Nitelvens Dampsag, som var blitt etablert i 1860 som Ekelund Dampsag, men som også ble kalt for «Tandbergsaga», og som også ble kjent som «Egebergbruket».
Etter krakket i 1929 ble firmaet nedlagt og alle eiendommer solgt. Egebergbruget ble solgt til grosserer Henry Johansen, som i 1941 slo det i hop med Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm) (etablert 1884) til Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm).