Widerøes Flyveselskap: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:


Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Første flygning på denne ruta fant sted den 18. juni 1934, og ruta ble flydd med 100 % regularitet. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.
Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Første flygning på denne ruta fant sted den 18. juni 1934, og ruta ble flydd med 100 % regularitet. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.
1. august 1937 [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937|omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke]] med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke.


Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.
Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.
Linje 16: Linje 18:
== Se også ==
== Se også ==


*[[:Kategori:Bilder fra Widerøes Flyveselskap|Bilder fra Widerøes Flyveselskap]]
*[[:Kategori:Bilder fra Widerøes Flyveselskap|Bilder fra Widerøes Flyveselskap]] på Lokalhistoriewiki.
*[https://www.nb.no/search?q=wider%C3%B8e&mediatype=bilder Bilder fra Widerøes Flyveselskap] på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 31: Linje 34:
[[Kategori:Luftfart]]
[[Kategori:Luftfart]]
[[Kategori:Flyselskap]]
[[Kategori:Flyselskap]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Fotoforetak]]

Navigasjonsmeny