Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 312
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Tar med selskapets første store ulykke i 1937) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
1. august 1937 [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937|omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke]] med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke. | 1. august 1937 [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937|omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke]] med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke. | ||
Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap. | Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap. | ||