Skribenter
95 188
redigeringer
(Lassens dagboknotater fra Wergelands sykeleie er hovedgrunnen til at han fortsatt huskes i dag.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Wilhelm Theodor Alexander Lassen''' (født [[2. oktober]] [[1815]] på [[Gran kommune|Gran]] på [[Hadeland]], død [[16. februar]] [[1907]] i [[Kristiania]]) arbeidet hele sin yrkesaktive liv ved postkontoret i [[Revisjonsdepartementet]] (postkontoret ble siden lagt under andre departementer), der han etter hvert avanserte til å bli byråsjef. For ettertida er han mest kjent som [[slektshistorie|genealog]]. | '''Wilhelm Theodor Alexander Lassen''' (født [[2. oktober]] [[1815]] på [[Gran kommune|Gran]] på [[Hadeland]], død [[16. februar]] [[1907]] i [[Kristiania]]) arbeidet hele sin yrkesaktive liv ved postkontoret i [[Revisjonsdepartementet]] (postkontoret ble siden lagt under andre departementer), der han etter hvert avanserte til å bli byråsjef. For ettertida er han mest kjent som [[slektshistorie|genealog]]. | ||
Lassen fikk avskjed i nåde som byråsjef i [[1881]], og fra den tid ofret han seg helt for genealogisk arbeid. På dette tidspunktet hadde han imidlertid allerede i lang tid samlet på personalhistorisk materiale og gjort avskrifter og utdrag av diverse [[kirkebok|kirkebøker]], også av kirkebøker som senere er gått tapt. Han hentet også opplysninger fra [[ | Lassen fikk avskjed i nåde som byråsjef i [[1881]], og fra den tid ofret han seg helt for genealogisk arbeid. På dette tidspunktet hadde han imidlertid allerede i lang tid samlet på personalhistorisk materiale og gjort avskrifter og utdrag av diverse [[kirkebok|kirkebøker]], også av kirkebøker som senere er gått tapt. Han hentet også opplysninger fra [[Riksarkivet]] og fra aviser. Hans opplysninger ble sortert på slektsnavn og siden deponert som ''[[Lassens samlinger]]'' i Riksarkivet. Hans publikasjoner var imidlertid få: ''Norske Stamtavler'' ([[1868]]) og ''Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831'' ([[1881]]) er et par av de viktigste. | ||
Wilhelm Lassen spilte harpe og hadde god sangstemme (tenor). Han omtales ofte som [[Henrik Wergeland]]s | Wilhelm Lassen spilte harpe og hadde god sangstemme (tenor). Han omtales ofte som [[Henrik Wergeland]]s «unge venn» som underholdt den syke dikteren med harpespill og sang ved flere anledninger under det lange sykeleiet i 1845. Lassens nedtegnelser av Wergelands utfall mot pietistiske prester og deres kristendomsoppfatning har vært sitert som belegg for den tvilsomme påstanden om at dikteren på sitt dødsleie «omvendte seg til islam». | ||
Lassen forble ugift hele livet. Harpen sin testamenterte han til sin søstersønn, adjunkt Landstad på Lillehammer. | Lassen forble ugift hele livet. Harpen sin testamenterte han til sin søstersønn, adjunkt Landstad på Lillehammer. |