Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (pirk)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Wilhelm Wilhelmsen nekrolog Aftenposten 1910.JPG |Faksimile fra Aftenposten 17. november 1910: Utsnitt av nekrolog over Wilhelm Wilhelmsen.]}}
{{thumb høyre| Wilhelm Wilhelmsen nekrolog Aftenposten 1910.JPG |Faksimile fra Aftenposten 17. november 1910: Utsnitt av nekrolog over Wilhelm Wilhelmsen.}}
'''[[Wilhelm Wilhelmsen (1839-1910)|Morten Wilhelm Wilhelmsen]]''' (født 12. juli 1839 i [[Tønsberg]], død 16. november 1910 samme sted), var skipsreder, grunnlegger av rederiet Wilh. Wilhelmsen, som lenge var Norges største rederi, i dag blant landets eldste maritime virksomheter . Wilhelmsen var en periode også Tønsbergs ordfører.
'''[[Wilhelm Wilhelmsen (1839-1910)|Morten Wilhelm Wilhelmsen]]''' (født 12. juli 1839 i [[Tønsberg]], død 16. november 1910 samme sted), var skipsreder, grunnlegger av rederiet Wilh. Wilhelmsen, som lenge var Norges største rederi, i dag blant landets eldste maritime virksomheter . Wilhelmsen var en periode også Tønsbergs ordfører.



Sideversjonen fra 2. des. 2013 kl. 01:14

Mal:Thumb høyre Morten Wilhelm Wilhelmsen (født 12. juli 1839 i Tønsberg, død 16. november 1910 samme sted), var skipsreder, grunnlegger av rederiet Wilh. Wilhelmsen, som lenge var Norges største rederi, i dag blant landets eldste maritime virksomheter . Wilhelmsen var en periode også Tønsbergs ordfører.

Familie

Wilhelm Wilhelmsen var sønn av garvermester, senere skipsreder Abraham Christian Wilhelmsen (1805-1881) og Anthonette Amalie Larsen (1807-1879), og ble gift i 1864 med Catharine Lorentzen (1843-1919). Han var far til blant andre skipsreder Halvdan Wilhelmsen (1864-1923), skipsreder Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955), og fabrikkeier Finn Wilhelmsen (1867-1951).

Wilhelmsen-familien nedstammer fra Wilhelm Zachariassen Holst (ca. 1732–1807), sannsynligvis av holstensk opprinnelse, som jobbet på Vallø saltverk utenfor Tønsberg. Han var oldefar til Wilhelm Wilhelmsen.


Liv og virke

Mal:Thumb høyre Wilhelm Wilhelmsen gikk på borgerskolen i fødebyen Tønsberg, og ble deretter sendt til F. H. Frølich, stifteren av Christiania Bank og Kreditkasse, for innføring i bank- og forretningsvesen. Han fortsatte utdannelsen ved handelsskoler og forretningsfirmaer i Frankrike, Belgia og Nederland. Han var aldri selv til sjøs.

Wilhelmsen returnerte til Tønsberg i 1861, og startet samme år et meglerfirma med gullsmed J. W. Balchen som kompanjong, fra 1864 var han eneinnehaver. Firmaets meglervirksomhet konsentrerte seg om Østersjøen, hvor det ble et av de ledende i frakt av trelast fra Østersjøen til Frankrike og Spania.

Wilhelmsens karriere som skipsreder begynte med kjøpet av barken Mathilde i 1865. Han fortsatte med meglerforretningen, men rederivirksomheten stadig viktigere de neste par tiår. I 1886 var Wilhelmsen Tønsbergs største reder med 11 seilskip.

I 1890 ble sønnen Halfdan Wilhelmsen partner i rederiet, og fra 1892 den reelle leder.

I 1892 ble Wilhelm Wilhelmsen valgt til ordfører i Tønsberg, etter lang fartstid som medlem av bystyret.


Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 17. november 1910 ble Wilhelm Wilhelmsen beskrevet slik (utdrag):

Skibsreder Wilhelmsen var en fremsynt og energisk forretningamand, som har gjort sig meget fortjent af vort lands næringsliv. Med sit raske initiativ, som var parret med et sjeldent forretningstalent og aldrig hvilende agtpaagivenhed, forstod han at lede den store forretning. I de sidste aar var hans helbred vaklende.

Wilhelmsens herskapelige privatbolig Gunnarsbø i Tønsberg, fra 1878, ble i 1929 gitt til Tønsberg kommune av sønnesønnen Willie Wilhelmsen til bruk som rådhus. Utenfor står en byste av Wilhelm Wilhelmsen, utført av Carl Edvard Paulsen (1940).

Wilhelm Wilhelmsen var fransk konsul, og fikk offiserskorset av den franske Æreslegionen. Han ble i 1895 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Wilhelm Wilhelmsen er gravlagt i familiegrav på Tønsberg gamle kirkegård.


Kilder og referanser