Skribenter
1 084
redigeringer
Helt ny tekst, basert på nye kilder.
m (kategorisplitting) |
(Helt ny tekst, basert på nye kilder.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg|thumb|300px|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]] | [[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg|thumb|300px|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]] | ||
'''Willem | '''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron. | ||
==Bakgrunn== | |||
Coucheron var | Willem Coucheron var trolig født i 1625, som sønn den kaptein Anthony Coucheron som i [[1628]] hadde vært ingeniør og kaptein hos [[Christian IV]] i Wolfenbütel. Anthony Coucheron var en kjent karttegner og ingeniøroffiser, og hadde studert ved høyskolen i Franeker i [[1610]]. | ||
Willem Coucheron ble i juni [[1657]] vervet i [[Amsterdam]] av oberstløytnant Hendrich Joest von Hoven for tjeneste i den norske «militie» som ingeniør og kaptein, og ble innsatt [[6. august]] [[1657]] av [[Nils Trolle]]. Han hadde da tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I [[1645]] var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i [[Nederland]], og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i [[1647]]. | |||
==Ingeniøroffiser i Norge== | |||
Coucheron tjenestegjorde i 32 år i Norge, og var i mange år den eneste militæringeniøren her. Han ble utnevnt til generalkvartermester [[20. september]] [[1659]], og har satt stort preg på festningsbyggingen i annen halvdel av 1600-tallet. Hans to største og viktigste verk er [[Fredriksten festning]] og [[Fredrikstad festning]]. | |||
Etter avståelsen av [[Båhuslen]] var det behov for ny grensefestning ved [[Halden]] (Fredriksten), og det var behov for skikkelig festningsverk ved den viktige basen i [[Fredrikstad]] by. Coucheron fikk hovedansvaret for begge disse festningene. Sommeren [[1660]] utarbeidet han planer for begge festningsverkene. Planen for Fredriksten ble godkjent, men senere betydelig endret, planen for Fredrikstad ble ikke godkjent. | |||
Planen for [[Fredriksten festning]] ble revidert i samarbeide med general [[Claus von Ahlefeldt]], og sommeren [[1661]] startet arbeidet på [[Fredriksten festning]] etter den nye planen, under ledelse av Coucheron. Festningen var basert på [[bastionsystemet]], men mesterlig tilpasset et vanskelig terreng. Ved å legge [[bastion|bastioner]] og våpenplattformer på to høydedrag, og ved å stenge dalen mellom med to [[kurtine|kurtiner ]] oppnådde han å utnytte terrenget maksimalt. Fredriksten ble en av våre aller sterkeste festninger. | |||
I 1663 ble et revidert forslag for Fredrikstads befestning godkjent, og arbeidene startet også der i løpet av sommeren. Denne festningen ble anlagt etter standard mønster for store jordfestninger med lave jordvoller, store bastioner og brede vannfylte vollgraver (gammel-nederlandsk system). Coucheron fikk ansvar for begge disse store prosjektene, og bosatte seg i [[Fredrikstad]] i byggeperioden. Han var stort sett alene om de ingeniørfaglige oppgavene, men i 1665 var hans sønn [[Anthony Coucheron|Anthony]] med som assistent. Med enkelte avbrekk var dette Coucherons hovedoppgave frem til [[1675]]. | |||
Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget. | |||
Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i Bergen både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert. | |||
Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]]. | |||
==Operativ tjeneste== | |||
Ved siden av å være ingeniør var Willem Coucheron også en operativ offiser. Fra [[1658]] var han sjef for Valdreske kompani av [[Opplandske regiment]], året etter finner vi ham på [[Akershus|Akershus festning]] med kompaniet, samme år også ved [[Halden]] og i felttoget mot Uddevalla. I [[1660]] deltok kompaniet hans i kampene ved [[Halden]], og mange i kompaniet hans ble drept. Selv var han mest opptatt med å utarbeide prospekter for den nye festningen. | |||
I [[1675]] brøt det ut krig på nytt, og under troppesamlingen ved [[Akershus]] høsten 1675 ledet han en styrke på ca 1100 mann. Han var også foreslått som regimentsjef. I 1676 ble han oberst og fikk sitt eget regiment, som deltok i felttoget i [[Båhuslen]] ([[Gyldenløvefeiden]]). Han deltok i trefninger ved Kvistrum bro og inntagelsen av Uddevalla og Vänersborg. [[Båhus festning]] ble beleiret, men ikke erobret. Felttoget ble avsluttet, men i Coucherons livkompani kom bare 53 av 100 soldater tilbake. | |||
[[1677]] ble det et nytt tokt til [[Båhuslen]], denne gang var Coucherons regiment innlastet på fartøyer og ble landsatt på Koøen ved [[Marstrand]]. Sammen med en styrke som hadde rykket sørover gjennom [[Båhuslen]] ble nå Karlsten festning ved Marstrand beleiret og angrepet. [[23. juli]] overga festningen seg. Coucheron og hans regiment hadde deltatt aktivt, og Coucheron ble utnevnt som kommandant i den erobrede festningen. Det var nok av interiørmessige oppgaver å ta fatt på i den erobrede festningen, i tillegg til å kommandere garnisonen på ca 1100 mann. Karlsten festning ble tilbakelevert til svenskene etter freden i Lund [[26. september]] [[1679]]. | |||
Etter dette ble Coucheron utnevnt til kommandant på [[Bergenhus festning]], der han var til sin død [[20. juni]] [[1689]]. | |||
==Personlige forhold== | |||
Wyllem Coucheron var gift med Maria Pessers, som var datter av en hollender med navn Wilhelm Pessers. I dette ekteskapet hadde han følgende barn: | |||
* Anthony, han etterfulgte faren som generalkvartermester og døde 14. mars 1689 som oberst og kommandant på Akershus festning. | |||
* Wilhelm, døde 18. mars 1693 som karakterisert major og kompanisjef i Bergenhusiske regiment. | |||
* Iffver, oberstløytnant ved Opplandske regiment til 1711, avskjed 24 juni 1722, død 1725. | |||
* Kumerina, død 20. april 1720, gift 1g med major Hans Philip v Berchefeldt (død 1691), 2g den 21. september 1708 med daværende major, senere generalløytnant Barthold Nicolai v Landsberg. | |||
* Helle, gift med major Hans Skinchell. | |||
* Maria, begravet 14. oktober 1680 i Akershus slottsmenighet, gift 20. mai 1677 med kaptein Jan Cornelius v Warninghoff. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | *Wikipedia, artikkel "Willem Coucheron". | ||
* | *"Mindre-Alv XV", årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013 | ||
*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934 | *''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934 | ||
* | *Ovenstad, Olai: "Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720". | ||
*Hirsch, J. C. W og K: "Fortegnelse over danske og norske officerer 1648 - 1814". | |||
* | *Norsk biografisk leksikon. | ||
*Personalhistorisk tidsskrift | |||
* | *Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen). | ||
* | |||
* | |||
{{Wikipedia|no|Willem Coucheron}} | {{Wikipedia|no|Willem Coucheron}} | ||