Wolffs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Om Wolffs gate (Oslo)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Gata ble oppkalt i 1877 etter forfatteren og presten [[Simon Olaus Wolff]] (1796-1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland». | Gata ble oppkalt i 1877 etter forfatteren og presten [[Simon Olaus Wolff]] (1796-1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland». | ||
*Nr. 2: Frittliggende leiegård oppført i 1900 for byggmester Berger Johansen, arkitekt [[Kristen Rivertz]], i enkel nyrenessanse. Rundt 1910 bodde [[Clara Holst]] (1868-1935) her, hun var den første kvinne som [[De første norske kvinnene med doktorgrad|disputerte for en doktorgrad i Norge]]. | *Nr. 2: Frittliggende leiegård oppført i 1900 for byggmester Berger Johansen, arkitekt [[Kristen Rivertz]], i enkel nyrenessanse. Rundt 1910 bodde [[Clara Holst]] (1868-1935) her, hun var den første kvinne som [[De første norske kvinnene med doktorgrad|disputerte for en doktorgrad i Norge]], i 1903. | ||
*Nr. 4: Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført 1933, arkitekt [[Henrik Coll]]. | *Nr. 4: Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført 1933, arkitekt [[Henrik Coll]]. | ||
*Nr. 5: Funkisvilla oppført i jernbetong 1932, arkitekt O. Eindride Slaatto. | *Nr. 5: Funkisvilla oppført i jernbetong 1932, arkitekt O. Eindride Slaatto. | ||
Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 00:34
Mal:Thumb høyre Wolffs gate på Fagerborg i bydel St. Hanshaugen i Oslo går mellom Pilestredet og Fagerborggata. Den krysser Lyder Sagens gate.
Nærmest Pilestredet er et område med sveitserhus, lenger vest hovedsakelig frittliggende leiligheter.
Gata ble oppkalt i 1877 etter forfatteren og presten Simon Olaus Wolff (1796-1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland».
- Nr. 2: Frittliggende leiegård oppført i 1900 for byggmester Berger Johansen, arkitekt Kristen Rivertz, i enkel nyrenessanse. Rundt 1910 bodde Clara Holst (1868-1935) her, hun var den første kvinne som disputerte for en doktorgrad i Norge, i 1903.
- Nr. 4: Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført 1933, arkitekt Henrik Coll.
- Nr. 5: Funkisvilla oppført i jernbetong 1932, arkitekt O. Eindride Slaatto.
Kilder og referanser
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000