276 462
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Wolfgang Wenzel Haffner.jpg|Maleri av Haffner.|[[Forsvarets museer]]}} | {{thumb|Wolfgang Wenzel Haffner.jpg|Maleri av Haffner.|[[Forsvarets museer]]}} | ||
'''[[Wolfgang Wenzel Haffner]]''' (født [[23. november]] [[1806]] i [[Oslo|Christiania]], død [[11. november]] [[1892]] samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert norsk statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884. | '''[[Wolfgang Wenzel Haffner]]''' (født [[23. november]] [[1806]] i [[Oslo|Christiania]], død [[11. november]] [[1892]] samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]] fra 21. mars til 3. april 1884. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]]. | Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster [[Ingeborg Margrethe Haffner (1793-1845)|Ingeborg Margrethe]] (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]]. | ||
Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]]. | Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna [[Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901)|Johan Fredrik Wilhelm Haffner]] (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]]. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Frydendal == | == Frydendal == | ||
{{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1921}} | {{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1921}} | ||
Haffner fikk fra kong [[Oscar I]] overdratt løkkeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde i 1820-årene blitt kjøpt opp av kong Oscars far, [[Karl III Johan]] som en del av hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan|storstilte plan om park til Bygdøy]]. Prisene medførte Imidlertid | Haffner fikk fra kong [[Oscar I]] overdratt løkkeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde i 1820-årene blitt kjøpt opp av kong Oscars far, [[Karl III Johan]] som en del av hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan|storstilte plan om park til Bygdøy]]. Prisene medførte Imidlertid etter hvert at denne planen måtte oppgis. | ||
Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]]. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i [[Uranienborgveien]] 9, som var bolig for ham og familien. | Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]]. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i [[Uranienborgveien]] 9, som var bolig for ham og familien. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier. | |||
{{thumb|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg|Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2, midt på bildet, her med [[Victoria terrasse]] fra 1880-åra bak, [[7. juni plass|Triangelplassen]] fram mot gata og [[Slottsparken]] på den andre siden.|[[Johan Henrik Küenholdt|J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg|Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2, midt på bildet, her med [[Victoria terrasse]] fra 1880-åra bak, [[7. juni plass|Triangelplassen]] fram mot gata og [[Slottsparken]] på den andre siden.|[[Johan Henrik Küenholdt|J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Ved [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]]. | |||
Ved [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved | |||
Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]]. | Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]]. | ||