322 840
redigeringer
m (Småpirk) |
|||
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[XU]]''' var den største av [[ | <onlyinclude>{{thumb|Arvid Storsveen minnesmerke Oslo.jpg| Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».</onlyinclude> | |||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
<onlyinclude> | |||
Initiativet til å opprette XU kom våren [[1940]]. Ingeniør [[Arvid Storsveen]] foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved [[Universitetet i Oslo]]. | Initiativet til å opprette XU kom våren [[1940]]. Ingeniør [[Arvid Storsveen]] foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved [[Universitetet i Oslo]].</onlyinclude> | ||
Samtidig med Storsveens initiativ planla en gruppe yrkesoffiserer noe lignende i samarbeid med [[Milorg]]. Kaptein [[Eivind Otto Hjelle]] fikk ved årsskiftet 1940/[[1941]] kontakt med studentgruppa, og de innledet et samarbeid. De fikk også på plass lokale kontakter på forskjellige steder i landet, samt kontakter i [[NSB]], [[Vegvesenet]] og politiet. De første rapportene ble sendt til Stockholm med flyktninger, og etterhvert fikk man på plass en kurértjeneste under [[Ivan Rosenquist]]. | Samtidig med Storsveens initiativ planla en gruppe yrkesoffiserer noe lignende i samarbeid med [[Milorg]]. Kaptein [[Eivind Otto Hjelle]] fikk ved årsskiftet 1940/[[1941]] kontakt med studentgruppa, og de innledet et samarbeid. De fikk også på plass lokale kontakter på forskjellige steder i landet, samt kontakter i [[NSB]], [[Vegvesenet]] og politiet. De første rapportene ble sendt til Stockholm med flyktninger, og etterhvert fikk man på plass en kurértjeneste under [[Ivan Rosenquist]]. | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
==Selvstendig organisasjon== | ==Selvstendig organisasjon== | ||
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med [[Ørnulf Dahl]] ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. [[ | Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med [[Ørnulf Dahl]] ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. [[Brynjulf Ottar]] ble nettsjef for innenlandske ruter, mens [[Otto Øgrim]] var sjeffotograf. [[Eilif Dahl]], [[Øistein Strømnæs]] og [[Astrid Løken]] hadde også sentrale posisjoner i XU. | ||
==Arrestasjoner og flukt== | ==Arrestasjoner og flukt== | ||
Våren [[1942]] klarte [[Gestapo]] å få opplysninger om XU. To kurerer og kurersjef Rosenquist ble arrestert. Som følge av dette flyktet Storsveen, Ottar og andre XU-medlemmer til Sverige, og det ble bestemt av XU av sikkerhetsgrunner skulle ledes av Storsveen fra Stockholm. Dette fikk han støtte for fra både Stockholm og London. I april [[1943]] fikk det allikevel galt for Storsveen. Under et besøk i [[Oslo]] ble han overrasket av Gestapo i en dekkleilighet, og falt i skuddvekslingen som oppsto. Gestapo kjente ikke til at han var leder for XU, og hans død førte dermed ikke til noen opprulling av organisasjonen. | Våren [[1942]] klarte [[Gestapo]] å få opplysninger om XU. To kurerer og kurersjef Rosenquist ble arrestert. Som følge av dette flyktet Storsveen, Ottar og andre XU-medlemmer til Sverige, og det ble bestemt av XU av sikkerhetsgrunner skulle ledes av Storsveen fra Stockholm. Dette fikk han støtte for fra både Stockholm og London. I april [[1943]] fikk det allikevel galt for Storsveen. Under et besøk i [[Oslo]] ble han overrasket av Gestapo i en dekkleilighet, og falt i skuddvekslingen som oppsto. Gestapo kjente ikke til at han var leder for XU, og hans død førte dermed ikke til noen opprulling av organisasjonen. | ||
==Ny sjef og strid== | ==Ny sjef og strid== | ||
Etter at Storsveen hadde flyktet hadde Strømnæs blitt XUs sjef i Norge. Da Storsveen falt rykket han opp, men dette førte til strid mellom ledelsen i Oslo og [[utefronten]] om hvordan XU skulle styres. Strømnæs var tilhenger av en sentralisert modell, mens utefronten mente Storsveens desentraliserte modell var bedre. I en periode var det streik blant XU-medlemmer i Norge, og saken ble overlatt til forsvarssjef Hansteen. Striden endte med at Oslo-ledelsen fortsatte som før, mens det indre [[Østlandet]], [[Trøndelag]] og etterhvert [[Nord-Norge]] ble styrt fra Stockholm. | Etter at Storsveen hadde flyktet hadde Strømnæs blitt XUs sjef i Norge. Da Storsveen falt rykket han opp, men dette førte til strid mellom ledelsen i Oslo og [[utefronten]] om hvordan XU skulle styres. Strømnæs var tilhenger av en sentralisert modell, mens utefronten mente Storsveens desentraliserte modell var bedre. I en periode var det streik blant XU-medlemmer i Norge, og saken ble overlatt til forsvarssjef [[Wilhelm Hansteen]]. Striden endte med at Oslo-ledelsen fortsatte som før, mens det indre [[Østlandet]], [[Trøndelag]] og etterhvert [[Nord-Norge]] ble styrt fra Stockholm. | ||
==Mannskap og tapstall== | ==Mannskap og tapstall== | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1940]] | [[Kategori:Etableringer i 1940]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
[[Kategori:Forside 1945]] | |||
{{F1}} |
redigeringer