Ås (Gjøvik gnr. 69)
| Ås | |
|---|---|
| |
Foto: Vardal bygdebok 1 (1941).
| |
| Først nevnt: | 1371 |
| Sted: | Hunndalen |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 69 |
Ås er en matrikkelgard (gnr. 69) i Hunndalen i Gjøvik kommune, omtrent 2 kilometer vest for Gjøvik sentrum. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i Vardal herred, vest for Sogstad og Brusveen, sør for Torke og Nygard, og øst for Bjugstad.
Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og Brattsveen (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte landingen Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i Hunn sokn, eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene W. M. Klevenberg og Hans Bernhard Falk kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til O. Mustad & Søn, som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden.
Store deler av tettstedet Hunndalen er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I matrikkelen fra 1904 er det 42 bruksnummer, men i matrikkelutkastet 1950 er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga Mustad tomt til Hunn kirke ca. 500 meter øst for gardstunet.
Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av Hunnselva. Garden har i sin tur gitt navn til Åsvegen, småbruket Åslund (bnr. 8) og næringsområdet Ås skog.
Bruk/utskilte eiendommer
| Bnr. | Navn | Vegadresse | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Ås | |||
| 3 | Åmot (nedre) | 1829 (fra bnr. 1) | Solgt 1859 til O. Mustad & Søn, som bygde trådtrekkeri her. | |
| 5 | Brattsveen | 1829 (fra bnr. 1) | Gard, har gitt navn til Bratsvevegen, flere tomter er fradelt. Hans Larsen og Karen Knutsdatter Brattsveen eide garden ca. 1844-1873. | |
| 6 | Undlien | Tidligere gardsbruk, Vardal ungdomsskole og flere bolighus er bygd her. | ||
| 7 | Bruhaug | Tidligere småbruk. Har gitt navn til Bruhaugvegen og boligområdet Bruhaugjordet. | ||
| 8 | Øvre Åslund | Gardsbruk, gitt navn til Åslundvegen og Åslundmarka? | ||
| 12 | Skjenken | Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning». | ||
| 13 | Dorra | Også skrevet Dårra. | ||
| 27 | Åsheim | Åslundvegen 8 | 1897 (fra bnr. 10) | Enebolig, tidligere småbruk/skogseiendom. Flere boligtomter (bl.a. bnr. 273, 330 og 419) er fradelt. Det opprinnelige navnet var «Skjønsby Skov». |
| 38 | Gamle Blomhaug skole | Ombygd til leiligheter. | ||
| 58 | Bjørklund | Bratsvevegen 11A | 1907 (fra bnr. 5) | Bygd av Anton og Ragnhild Bjørklund rundt 1890. Sønnen Andreas fikk skilt ut eiendommen 1907. Han og kona Klara overdrog seinere til dattera Astrid, som i sin tur solgte til nevøen Arne. Bnr. 265 og 316 er skilt ut. |
| 175 | Lillekollen | 1929 (fra bnr. 6) | Tidligere fabrikk. | |
| 235 | Sivesind Møbelfabrikk | Sivesindvegen 1 | Tidligere møbelfabrikk, etablert 1939. Etter konkursen i 2007 holder bl.a. Lekeland 1 til her. | |
| 265 | Røyse | Bratsvevegen 9 | 1946 (fra bnr. 58) | Reidar og Nelly Bjørklund bygde huset. Reidar var fra Bjørklund (bnr. 58). |
| 316 | Solbakken | Bratsvevegen 13 | 1949 (fra bnr. 58) | Bjarne og Sigrid Lereng bygde huset. Sigrid var fra Bjørklund (bnr. 58). |
| 419 | Årberg | Åslundvegen 6 | 1958 (fra bnr. 27) | Tobias Aarberg fikk skilt ut tomta, men solgte videre til Alma f. Bjørklund og Odleif Saksberg som satte opp en tomannsbolig. |
| 439 | Hunn kirke | Åsvegen 35 | 1960 (ca.) | |
| 510 | Skaubu | Knausen 7 | 1975 (fra bnr. 5) | En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Tore og Turid Syversen. |
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO (bnr. 1).
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261-266.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 241-242.
- Matrikkelutkastet av 1950
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1081 mfl.
- Norske Gaardnavne.
- OA.no, 10. september 2012: «Far og sønn kjøpte Ås gard for 4,15 millioner».
- Panteregister nr. 23, 1901, s. 210 mfl.
Eksterne lenker
- Aas i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Aas i folketelling 1920 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Aas i 1838-matrikkelen for Vardal tinglag fra Digitalarkivet