Øyvollen gruver

Navn	Sted	Lokalitet	Forekost	Type	Periode
Øyvollen nedre (Ner-Øyvollgruva)	Drag	Kart	Kvarts	Pegmatitt
Øyvollen øvre (Øver-Øyvollgruva)	Drag	Kart	Kvarts	Pegmatitt

Øyvollen gruver, bestående av Øvre Øyvollen og Nedre Øyvollen, er to tidligere gruver i Hamarøy kommune i Nordland, lokalisert ved Drag. Gruvene var en del av den lokale feltspat- og kvartsindustrien som vokste frem i området fra begynnelsen av 1900-tallet. Øyvollen-gruvene ble anlagt i bratt terreng og var blant de teknisk mer krevende i området.

Beliggenhet og topologi

Øyvollen gruver ligger i et område preget av fjellformasjoner og er en del av den geologiske strukturen i Hamarøy. Gruvene er plassert i et terreng som er typisk for Nord-Norge, med skogkledte fjell og utsikt over Tysfjorden. Beliggenheten nær Drag, som er et tettsted med fergeforbindelse til Kjøpsvik, og spesielt nærhet til Europavei 6, har gjort gruvene lett tilgjengelige for transport av utvunnet materiale.

Berggrunn

Berggrunnen i området består hovedsakelig av pegmatitt, en type bergart som er rik på kvarts og feltspat. Disse mineralene har vært hovedproduktene fra gruvene. Pegmatittforekomstene i Hamarøy har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, og de har vært utnyttet gjennom flere tiår.

Anlegg og drift

Øvre Øyvollen ble bygd i et svært bratt område, og stein ble dratt opp til vogner på et jernbanesystem ved hjelp av et spill med håndsveiver. Steinen ble deretter tippet i en renne på omkring 20 meter som førte til jernbanelinjen. Under bygging av sidespor til Øvre Øyvollen ble Nedre Øyvollen oppdaget, og dette ble etter hvert også et viktig uttakssted for kvarts. På slutten av 1970-tallet ble det funnet betydelige mengder ultraren kvarts i Nedre Øyvollen, noe som vekket ny interesse for området fra blant annet Norges geologiske undersøkelse (NGU) og firmaet Minnor.

Transport og teknologi

Transporten fra Øyvollen til sjøen foregikk opprinnelig med hest, hvor vognene ble trukket opp og ned på jernbaneskinner. Nedover ble de bremset av mannskap som stod på vognene. Banen hadde hovedsporet fra Grønnholla til skeiderhuset, og Øyvollen var tilknyttet dette gjennom et system av sidespor.

Arbeidsforhold

Arbeidet i Øyvollen-gruvene var fysisk krevende og gikk ut på manuell boring og knusing av stein, lasting, og skeiding. Gruvearbeiderne hadde 10-timers skift og ble betalt 25 øre i timen, med et tillegg på 15 øre for bas-arbeid. Mange unge og kvinner var involvert i skeidingen, og guttearbeidere ble brukt til å leie hester.

Betydning

Øyvollen-gruvene representerer både den tekniske utfordringen og det industrielle potensialet i feltspat- og kvartsindustrien i Hamarøy. Gruvene har hatt betydning som lokal arbeidsplass og inngår i den samlede industrihistorien til Drag-området, hvor utvinning av mineraler la grunnlaget for en omfattende virksomhet i første halvdel av 1900-tallet.