Agnes Brevig (1907–1983)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Agnes Brevig (Tangen)
Foto: Hentet fra Studentene fra 1926 (1951)

Agnes Brevig (født 21. mars 1907 i Oslo, død 24. april 1983 i Bærum) var pianist, dirigent og lærer. Hun var Kvindelige Studenters Sangforenings (KSS) første kvinnelige dirigent og ledet koret i over tretti år fra 1935. Brevig hadde utdanning som pianist, og i kordireksjon, orkesterdireksjon og komposisjonslære.

Familie

Agnes ble var datter av Anna Emilie Skofsrud (1875-1932) fra Trøgstad og Lars Christian Brevig (1875-1939) fra Vestby. Hun hadde minst fire søsken: Kaia Sofie (f. 1901), Sverre Alf (f. 1903) og tvillingene Alfhild Marie og Lilly Therese (f. 1910), alle født i Kristiania. Moren drev i 1900 delikatesseforretning sammen med søsteren Bertha. Faren var smedmester og fra omkring 1912 verkseier.

I 1948 giftet hun seg, som 41-åring, med ingeniøren Yngvar Mørtvedt Tangen (1908-1992). Paret hadde trolig ingen barn. Etter giftermålet blir både Agnes Brevig og Agnes Brevig Tangen brukt i omtaler av henne.

Utdannelse

Brevig tok artium ved Oslo borger- og realskole i 1926. I 1932 startet hun i KSS som korist, og ble i tillegg brukt som akkompagnatør i koret. Styret oppfordret henne til å ta dirigentutdannelse og sørget for at hun fikk stipender. I 1935 studerte hun kordireksjon ved Hochschule für Musik i Berlin og i 1938-39 orkesterdireksjon ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Hun studerte også med Fartein Valen.

Kordirigent

Da KSSs dirigent, Emil Nielsen, ble syk i 1935, ble Brevig først konstituert og året etter ansatt av Universitetet i Oslo som korets dirigent og kunstneriske leder. Under henne vokste koret til å bli et av landets beste kor og det desidert beste kvinnekoret. Koret deltok i flere internasjonale korkonkurranser og vant blant annet første plass i Llangkollen i Wales.

Brevig ledet også koret på flere turnéer i inn- og utland, blant annet tre måneder i USA i 1948. For denne innsatsen fikk Brevig kongens fortjenstmedalje i gull. På 50-årsdagen sa hun til Morgenbladet at "Vi er det mest reisende kor i hele Norge. (...) Men i utlandet kjenner de lite til kvinnekor med kvinnelig dirigent. Og de skjønner slett ikke at vi kan være både tredve, firti og femti år og allikevel være studenter."[1]

I samme artikkel beklaget hun seg over at det ble skrevet altfor lite musikk for kvinnekor. Selv arrangerte hun en del sanger. Flere komponister skrev også verk spesielt til Brevigs kor. I et takkebrev til komponisten Finn Mortensen for tolvtoneverket Tre ved stranden (1961), skrev hun at det var vanskelig "Men vi skal gå på med krum hals, vi gir oss ikke så lett! Skulle det lykkes oss å få den til, måtte den bli betagende vakker."[2]

Ikke nok med at repertoaret kunne være svært utfordrende. Brevig krevde også at sangerne var notefrie på konsertene. "Først når dere slipper notene, kan jeg begynne å forme sangen", skal hun ha sagt.[3] Opptaksprøven var heller ikke å kimse av. Den foregikk som kvartettsang, så ingen kunne gjemme seg bak andre. "Skjønt, det har nok aldri nyttet å late som overfor Agnes Brevig heller kjenner vi henne rett.",[4] uttalte en av sangerne i forbindelse med KSSs 50-årsjubileum.

Brevig dirigerte også Storebrandkoret i 30 år, parallelt med og etter at hun i 1966 ønsket avløsning i KSS.

Musikklærer

Brevig begynte som musikklærer i piano i 1926. Fra 1945 var hun sang- og musikklærer ved Berles skole i 24 år. Her dirigerte hun også Berles skoles (pike)kor.

Hun var dessuten tilsluttet Oslo Musikklærer Forening og ga privattimer i piano i hjemmet sitt på Bekkestua. Flere elevkonserter ble arrangert på Haslum menighetshus. Etter initiativ fra Brevig ble menighetshuset i 1975 forært et flygel som gave.

I Studentene fra 1926 oppga Brevig friluftsliv, bridge og håndarbeid som interesser utenom musikken. Og som livserfaring at "Arbeidsglede er livets største aktivum. Godt humør er den beste hjelp i alle situasjoner."[5]

Ettermæle

Brevig døde i 1983 etter lang tids sykdom. Som pårørende i dødsannonsen sto det foruten mannen oppført to søstre.[6] I nekrologen skrev "Venner i Kvinnelige Studenters Sangforening" at "Som instrumentalist hadde hun vår dype respekt, som kunstner vår ærbødige beundring og som menneske vår takknemlige hengivenhet."[7]

Priser og utmerkelser

  • Tsjekkiske stats sangermedalje 1937
  • Kongens fortjenstmedalje i gull 1948
  • Æresmedlem av KSS fra 1960

Fotnoter

  1. 1957, s. 3
  2. Nesheim, s. 147
  3. Hjetland, s. 183
  4. Morgenbladet 1955, s. 4
  5. S. 367
  6. Aftenposten 1983.04.26, s. 15
  7. Aftenposten 1983.04.29, s. 11

Kilder og litteratur