Arbeiderlandslaget i fotball
Arbeiderlandslaget i fotball var et eget norsk landslag som var knytta til Arbeidernes idrettsforbund og først og fremst konkurrerte internasjonalt mot andre arbeiderlandslag, blant annet på arbeiderolympiader og spartakiader. Laget ble etablert i 1924 og hadde for det meste spillere fra østlandsområdet, særlig Østfold..
Utvikling
Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte Arbeidernes Idrettsforbund landsomfattende uttak.[1] Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra Moss A.I.L. hadde flest AIF-landskamper.
På slutten av 1920-tallet hadde arbeiderfotballen fått sitt virkelige gjennombrudd, og landskampene fra omkring 1930 kunne telle flere tusen tilskuere. I 1930 fikk Norge besøk at det sivjetiske landslaget, en stor idrettsbegivenhet hvor det norske landslaget riktignok tapte 4-0.[2]
Utover 30-tallet fikk laget en sterkere stilling. Under arbeiderolympiaden i Wien røk de ut i første runde - men det skjedde gjennom loddtrekning etter at de hadde spilt uavgjort mot Tsjekkoslovakia, men i åra som fulgte spilte laget svært godt. I 1934 konkluderte bladet Arbeidermagasinet med at "Norge nu innehar førerstillingen i internasjonal arbeiderfotball", og at det nok bare var Sovjetsamveldet som kunne stille med et bedre lag.[3] Da norge så slo det Sovjetiske landslaget på Bislett i 1934 var det en så stor begivenhet at den ikke bare ble dekka i arbeiderpressa, men også i Dagbladet.[4]
Boikott av Tyskland i 1934
I 1933 ble arbeideridretten forbudt i Tyskland. I 1934 beslutta LO-kongressen å gjennomføre en boikott av Tyskland som idrettsnasjon. Ikke minst gjaldt dette OL i Berlin i 1936, som de anså som et rent naziarrangement.
Ingen fagorganisert arbeider kan delta i idrettskonkurranser i Tyskland, Norge eller andre land sammen med idrettsfolk fra Tyskland, så lenge Hitler-diktaturet opprettholdes og enhver fagorganisasjon og arbeideridrettsbevegelse er forbudt. Deltakelse i idrettskonkurranser i strid med ovennevnte vedtak vil bli betraktet som usolidarisk handling mot fagorganisasjonen.[5]
Dette ble bindende for alle fagorganiserte idrettsfolk, og ramma også mange av de fremste utøverne som var tilslutta det borgerlige Norges landsforbund for idrett, som gikk inn for deltakelse ved Berlin-OL.[6]
Som følge av tysklands ekspansjon på slutten av 1930-tallet forsvant mange av arbeiderlandslaga som Norge tidligere hadde spilt mot. Da også Norge ble okkupert av Tyskland måtte også AIF, og dermed det norske arbeiderlandslaget i fotball også legge inn årene.
Spillere med flest AIF-landskamper
Lista under inneholder navn på spillere med 10 eller fler AIF-landskamper.[7]
| Spiller | Posisjon | Klubb | Antall kamper | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Hjalmar Sørensen | Høyre ving | Moss A.I.L. | 30 |
| 2 | Eugen Svendsen | Grønvold I.L. | 27 | |
| 3 | Hugo Karlsen | Målvakt | Rapid (Moss) | 21 |
| 4 | Alf Martinsen | Fram (Lillestrøm) | 20 | |
| 5 | Olav Navestad | Borgen (Sarpsborg) | 19 | |
| 6 | Wilhelm Olsen | Sprint (Moss) | 19 | |
| 7 | Sigurd Høidahl | Ørn (Trondheim) | 18 | |
| 8 | Gustav Rehn | Reidulf (Oslo) | 16 | |
| 9 | Åge Sørensen | Sagene (Oslo) | 16 | |
| 10 | Paul Christensen | Rapid (Moss) | 14 | |
| 11 | Erling Hamang | Borgen (Sarpsborg) | 13 | |
| 12 | Jakob Johansen | Sparta (Sarpsborg) | 13 | |
| 13 | Trygve Marthinsen | Fremad (Borge) | 13 | |
| 14 | Georg Tefke | Sprint (Moss) | 13 | |
| 15 | Gunnar Heintz | Sprint (Moss) | 13 | |
| 16 | Gunnar Johansen | Rapid (Moss) | 11 | |
| 17 | Rudolf Wulff | Spartacus (Oslo) | 11 | |
| 18 | Kristian Henriksen | Jordal (Oslo) | 10 | |
| 19 | Lars Marthinsen | Sterlind (Oslo) | 10 |
Eksterne lenker
- Filmreportasje om Arbeiderlandskampen i fotball Norge-Sovjet-Unionen på Bislet i 1934. Norge. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Filmreportasje om Arbeidernes Idrettsforbunds landskamp i fotball, Norge - Finnland i 1936. Norge seiret med 11 mot 1. Gladtvet-film. Norge. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Kampen om Jordal. Utg. IAJ Consulting. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Arbeider-magasinet. Oslo. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Arbeider-magasinet. Oslo. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Helland, Knut. Sport, medier og journalistikk. Utg. Fagbokforl.. Bergen. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket. s 52
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022 s 150
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022
- ↑ Se Larsen, Petter. Med AIF-stjerna på brystet. Utg. Tiden. Oslo. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket for flere spillere.