Arbeidstilsynet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Arbeidstilsynet er en statlig etat under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som består av et direktorat og en ytre etat med seks avdelinger.

Sentralt var Arbeidstilsynet underlagt Indredepartementet fra 1892 og Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri fra 1902. I perioden 1916–1948 sorterte det under Sosialdepartementet, inntil det med virkning fra 20. desember 1948 ble overført til det nyopprettede Kommunal- og arbeidsdepartementet, og fra 2002 Arbeidsdepartementet.

Arbeidstilsynet er avleveringspliktig til Statsarkivet i Oslo.

Fabrikktilsynsloven

Det offentliges befatning med arbeidervern og arbeidsmiljø kan spores tilbake til sunnhetsloven av 1860. Ellers eksisterte det i årene frem mot århundreskiftet enkelte lover av sosial karakter som ga beskyttelse for visse grupper arbeidstakere, hovedsaklig tjenestefolk, håndverksarbeidere, sjøfolk, bergverksarbeidere og jordbruksarbeidere. En fast organisering fikk det forebyggende arbeidet og kontrollen med farlig virksomhet først ved lov av 27.06.1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker. Fabrikktilsynsloven gjaldt bare for fabrikker, bergverksdrift og fabrikkmessig drevet håndverk og industri. Det fabrikktilsyn som ble opprettet ved kgl. res. 03.06.1893, skulle bestå av to statsansatte fabrikkinspektører som delte landet mellom seg i to distrikter.

Det stedlige tilsyn

Fabrikktilsynsloven av 1892 innførte også et stedlig fabrikktilsyn i kommuner med fabrikkmessig og lignende drift. Denne kommunale delen av tilsynsvirksomheten, skulle til å begynne med bestå av sunnhetskommisjonens formann og ett av de andre kommisjonsmedlemmene som kommunestyret valgte. Dets myndighet og forholdet til de statlige fabrikkinspektørene ble fastsatt ved høyeste resolusjon 27.06.1893. I perioden 1972 - 1978 skjedde en gradvis nedbygging av de kommunale arbeidstilsyn ved at virksomheten ble lagt til de statlige. Med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 84 fra 1977 fortsatte imidlertid enkelte kommuner med arbeidervernnemnder, som derimot ikke hadde adgang til å gi pålegg. Paragrafen ble opphevet i februar 1995.

Arbeidstilsynet

Betzy Kjelsberg (1866-1950) var landets første kvinnelige fabrikkinspektør.
Foto: Ukjent/Oslo Museum, hentet fra Digitalt Museum.

Stortingsbeslutning av 26.05.1914 opprettet et embete som sjefinspektør ved Fabrikktilsynet. I samband med overføringen til Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1948, ble inspektoratet omgjort til Direktoratet for arbeidstilsynet. Organisatorisk ble Fabrikktilsynet i 1909 styrket ved opprettelsen av en kvinnelig fabrikkinspektørstilling med hele landet som virkeområde (kfr. Betzy Kjeldsberg). Den ble omgjort til konsulentstilling i 1949. Kjelkontrollen ble utført av spesielle tilsynsassistenter frem til 1917, da den ble utskilt under en egen inspektør for hele landet. I 1936 endret Fabrikktilsynet benevnelsen til Arbeidstilsynet.

Av størst betydning for Arbeidtilsynets stadig utvidete virkeområde har vært en rekke lover, bl.a. fabrikktilsynsloven 1909, arbeidervernloven 1936, arbeidervernloven 1956 og endelig arbeidsmiljøloven 1977. I grove trekk kan en si at Arbeidstilsynet organisasjonsmessig ble en del styrket i årene frem til den nye fabrikktilsynsloven av 1909. I perioden 1909–1920 skjedde en vesentlig utbygging. Til gjengjeld økte antallet tilsynspliktige bedrifter, slik at en likevel for svak bemanningssituasjon gjorde at inspeksjonsvirksomheten for det meste ble forestått av de stedlige tilsyn. I perioden 1920–1936 stoppet også utbyggingen av tilsynet helt opp - med en langt lavere aktivitet til følge. Etterhvert har en rivende utvikling innen alle sektorer i arbeidslivet, skapt en tiltagende interesse for arbeidsmiljøet med en foreløpig kulminasjon ved arbeidsmiljøloven av 1977. Samtidig med Arbeidstilsynets overtakelse av de kommunale arbeidstilsyn, er det under hvert distriktskontor blitt opprettet en rekke avdelingskontor; i 1990 ialt 83. Med tanke på å skape en bredere kompetanse, foregår for tiden en sammenslåing avdelingskontorene til færre, men sterkere enheter.

Administrativ inndeling

Landet blir ved kgl.res. 03.06.1893 inndelt i 2 fabrikkdistrikter: det søndenfjellske fabrikkdistrikt og det vestlandske og nordenfjellske fabrikkdistrikt. Det førstnevnte omfattet Kristiania by, Smaalenenes, Akershus, Hedmarkens, Kristians, Buskerud, Jarlsberg og Larvik samt Bratsberg amter - sistnevnte resten av landet.

Ved kgl.res. 12.02.1915, 3 fabrikkdistrikter, nemlig det østlandske distrikt, det vestlandske og sørlandske distrikt (med Bratsberg amt og Jarlsberg og Larvik amt) samt det nordenfjellske distrikt.

Ved kgl.res. 24.08.1917 - i tillegg til de tre som omfattet hele landet: sjefinspektørens, kjelinspektørens og den kvinnelige fabrikkinspektørens - en inndeling i 6 tilsynsdistrikter, hvorav 1ste østlandske distrikt omfattet Hedmarkens amt, Akershus amt med unntak av Aker herred, og Smaalenenes amt. 2det østlandske distrikt omfattet Buskerud og Kristians amter, Aker herred av Akershus amt og Kristiania by. Begge inspektørene skulle ha bopel i Kristiania.

Ved kgl.res. 08.10.1920 kommer en nyinndeling i 9 fabrikkinspektorater. For østlandsområdet således: 1ste fabrikkinspektorat omfatter alene Østfold fylke (Smaalenenes amt). 2det omfatter Kristiania by, Aker herred av Akershus fylke, Buskerud og Opland fylker (Kristians amt). 3dje, Akershus fylke med unntak av Aker herred og Hedmark fylke. Det 4de omfatter Vestfold, Telemark og Aust-Agder fylker.

I 1929 blir Aker herred underlagt 3dje fabrikkinspektorat.

Etter departementets beslutning blir fra 01.07.1933 1ste fabrikkinspektorat slått sammen med 3dje. Samtidig tilbakeføres Aker herred til 2det.

Omorganisering i 1955: 1ste Østfold og Akershus, 2det Oslo og Buskerud. 3dje Opland og Hedmark. 4de Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Tilsammen 9 distrikter.

I 1969 en utvidelse til 10 distrikter, men distriktene østafjells berøres såvidt en kan se ikke.

I 1974 en inndeling i 12 distrikter. 1.distrikt, med kontor i Oslo, overflytter sitt distriktskontor til Moss omkring 1976. Under 1.distrikt sorterer omkring 1990 5 avdelingskontor (tidligere flere): Moss, Sarpsborg, Lillestrøm, Ski og Sandvika. Moss avdelingskontor integreres i distriktskontoret i begynnelsen av 1990-årene.

I 1977 blir Buskerud lagt til 4de distrikt, mens Vestfold og Telemark blir det 5te. Sistnevnte fylker utgjør i en prøveperiode fra 1991 to fylkesenheter uten avdelingskontor. 1995: 12 distrikter som stort sett holdt seg frem til omstruktureringen omkring 2005/2006, hvor det kom 7 regioner

Instrukser og arkiv

Den første instruks som regulerte virksomheten til de statlige fabrikktilsyn ble gitt ved kgl.res. 01.07.1893, revidert ved kgl.res. 26.01. og 16.03.1910. Det stedlige tilsyn fikk sin ved høyeste resolusjon 27.06.1893, revidert ved kgl.res. 07.07.1911. De statlige fabrikkinspektørene var pålagt å føre følgende protokoller: 1. En Journal for indkomne Skrivelser. 2. En Kopibog, hvori indføres alle udgaaende Skrivelser. 3. En Bog - efter et af Departementet for det Indre affattet Schema - over samtlige i deres respektive Distrikter værende Anlæg, der henhører under Fabriktilsynsloven. 4. En Bog - hvori indføres alle i Henhold til Fabriktilsynslovens §§ 17, 26, 27 og 28 meddelte Dispensationer og Skjærpelser. Alle disse Bøger skal være forsynet med fornødne Registre. 5. En Liste over anmeldte Fabrikulykker efter Fabriktilsynslovens § 16 med Angivelse af disses Aarsager og Følger. 6. En Dagbog.

Den neste instruksen for de statlige arbeidsinspektørene, gitt ved kgl.res. 31.03.1938, introduserer også pålegget om å oppbevare innkomne skrivelser og gjenparter av utgåtte brev ordnet i saks- og bedriftsarkiv. Det skal dessuten føres forfallsbok over overtrådte pålegg. Bestemmelsene er gjenntatt i en ny instruks, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 12.06.1970.

Arkivordning

Direktoratet for arbeidstilsynet og distriktskontorenes arkiv ble i 1972 omorganisert og lagt opp etter en godkjent arkivnøkkel som inndelte arkivet i tre hovedgrupper: administrative fellessaker, fagsaker og bedriftssaker. Det ble samtidig utarbeidet en instruks for arkivarbeidet. På bakgrunn av den nye arbeidsmiljølovens store endringer for direktoratets virkefelt, ble arkivnøkkelen i 1978 utvidet og innarbeidet i en revidert utgave, hvor særlig fagsakene var omarbeidet. Riksarkivet godkjente arkivnøkkelen i juni 1979. Den ble tatt i bruk fra 15.10.1979 - omleggingen for distriktskontorene og avdelingskontorene skjedde fra 01.01.1980. I 1989 utga Arbeidstilsynet enda en ny og bearbeidet arkivnøkkel, samtidig med at det ble innført edb-journal sentralt. En instruks for arkivarbeidet er datert 10.11.1993.

Kassasjon av gjenparter av skademeldinger, Rikstrygdeverkets skjema 11.01A. Gjenparter av disse som Direktoratet for arbeidstilsynet mottok, kan kasseres når det ikke lenger er behov for dem. Trygdekontorene/NAV var ansvarlig for å ta vare på original skademelding. Riksarkivarens kassasjonsbestemmelse 05.09.2000.

Avleverte arkiver

Arbeidstilsynets 1. og 2.distrikt er avleveringspliktig til Statsarkivet i Oslo.

2.distrikt Oslo avleverte i 1994 (Sao, jnr.2815/94). Avleveringen var på ialt 20 hyllemeter (hm) og omfattet referatprotokoller, kopibøker og journaler for årene 1965 - 1985, samt det viktige bedriftsarkivet (virksomhetsarkivet) for perioden 1939 - 1989. Fagsakene, som vesentlig består av kopier fra direktoratet, beror inntil videre ved kontoret. Det er på det rene at en del eldre arkivmateriale er blitt kassert.

1. distrikt Moss avleverte i 1996 (Sao, jnr.443/96); tilsammen 34 hm for tiden frem til 1988. Arkivet er etter tre arkivskapere: det kommunale arbeidstilsyn i Moss (dvs. den kommunale arbeidervernnemnd), distriktskontoret og avdelingskontoret i Moss for kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Styreprotokoller er ikke mottatt. Kopibokserien tar til i 1976; journalene i 1921. Det er bevart en journal etter 3.fabrikkinspektorat for årene 1929 - 1933. Deler av det kommunale saksarkivet (fagsakene), emner under I-R og dels S, er kassert p.g.a vannlekkasje. Bedriftsarkivet tilbake til 1907 er ordnet etter kommuner med bedriftsmapper i alfabetisk rekkefølge. Eldst er for øvrig èn arkivkassett merket "Borregaardssaker" 1893 - 1946. Arbeidsulykker/dødsulykker samt påleggskopier er etter 1976 holdt i egne serier. Det er registrert to protokoller over dispensasjoner 1916 - 1945. Avleveringer kom også i 1997, 1998 og 2000 med materiale fra Moss avdeling Ski 1892 - 1986, avdelig Sarpsborg 1972 – 1991, avdeling Halden 1973 – 1991 og avdeling Fredrikstad 1929 – 1991. Avdelingskontorene i Asker og Bærum i 2002 med materiale 1964 – 1985.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arbeidstilsynet&oldid=2535578»