Arthur Nordlie (1883-1965)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Nordlie fotografert i første halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Arthur Henry Eugen Nordlie (født 2. februar 1883 i Kristiania, død 7. januar 1965) var murmester, entreprenør, politiker og idrettsleder. Han var stortingsrepresentant for Høyre 1928-1945 og partiformann 1945-1950. I 1902 var han en av stifterne av Norges Fotballforbund, og han var president i forbundet 1904-1905.

Familie

Arthur Nordlie var sønn av sykehusforstander Amund Olsen Nordlie (1850-1912) og Jensine Henriette Karlsen (1850-1937), og ble gift i 1914 med Thea Andrea Lindseth (1883-1952). Deres datter, Eva Nordlie (1915-2000), var 1942-1946 gift med skuespilleren Knut Wigert (1916-2006).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1962: Omtale av Fotballforbundets 60-årsjubileum, med bilde av de gjenlevende stifterne. Arthur Nordlie står som nr. 2 fra høyre bak.

Nordlie begynte i murerlære etter middelskoleeksamen, og han gjennomgikk Den kongelige Tegneskole. Han tok svenneprøve i 1902, arbeidet to år som svenn og på ingeniørkontor. Deretter tok han videre utdannelse i Berlin i to år innen bygningsteknikk. Nordlie løste håndverksborgerskap i 1908 og startet sin egen forretning i Kristiania, først som arkitekt og murmester, etter hvert som ren entreprenør.

Nordlie ble i 1914 ble han styremedlem i Murermesternes Forening og i 1918 i Kristiania Håndverks- og Industriforening. Mellom 1923 og 1928 var han formann i Norges Håndverkerforbund.

Arthur Nordlie ble innvalgt i Kristiania bystyre for Høyre i 1920 og satt som medlem til 1956. Han innehadde en rekke kommunale verv, blant annet var han mangeårig formann for Oslo kommunes skogsutvalg.

I 1927 ble Nordlie valgt inn på Stortinget, hvor han satt til 1945. Han var medlem av justiskomiteen, universitets- og fagskolekomiteen og av plankomiteene om stortingsbygningen av 1930 og 1937.

I 1945 ble Nordlie formann i et arbeidsutvalg som skulle lede Høyre i overgangsfasen etter frigjøringen. Han ble sittende som formann fram til 1950.

I 1902 var Nordlie, som representant for Lyn, en av de 14 som stiftet Norges Fotballforbund. Han var også landets første autoriserte fotballdommer, og dømte finalen i norgesmesterskapet i 1905. Han var president i fotballforbundet 1904-1905.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Nordlie registrert som arkitektelev på adressen Sofies gate 67. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han registrert som murmester på adressen Johannes Bruns gate 13. I adresseboka for Oslo for 1960/61, noen få år før han døde, er Nordlie oppført på adressen Lyder Sagens gate 27 i Oslo, vest for Stensparken. Firmaet hans, Arthur Nordlie A/S (ingeniør- og entreprenørforretning, mur- og tømmermestre) er oppført på den nærliggende adressen Wilhelms gate 2 (mellom Stensparken og St. Hanshaugen).

Ettermæle

Arthur Nordlie er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 8. januar 1965 ble Arthur Nordlie beskrevet slik (utdrag):

Nordlie var mer enn en god Oslo-borger. Han var en ekte Kristiania-gutt, en av dem som virkelig kjente byen, som var dus med den og som kunne dens tone. Det var en fornøyelse å lytte til hans innlegg i bystyret. Korte, knappe, fyndige setninger, ytterst veltalende. Han eide en herlig evne til å engasjere seg i sakene og til å si fra på en måte som ikke kunne misforstås. … Man kan si at han var både fryktet og elsket for sine av og til kvasse innlegg, men alle som lærte ham å kjenne likte mennesket.

Arthur Nordlie ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1933 og til kommandør i 1954. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull og St. Hallvardmedaljen.

En vei på Rødtvet i Oslo, Arthur Nordlies vei, ble oppkalt etter ham i 1969.

Nordlie er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Thea og datteren Eva.

Kilder og referanser

Arthur Nordlies vei på Rødtvet i Oslo ble navngitt i 1969.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker