Asker Elverk

Asker Elverk, tidligere kommunal bedrift i Asker, hadde sin opprinnelse i Asker Kommunale Elektrisitetsforsyning (AKE), som ble etablert sommeren 1912 med Gudolf Blakstad som drivkraft. Det første stedet i Asker som fikk elektrisk lys, var gården Sem, da gårdbruker og vannfallseier Wilhelm Holtsmark la inn en 9 kW likestrømsgenerator i et bygg ved Høvelfossen i 1910. I 1912 inngikk Asker herredsstyre avtale med AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE) om levering av kraft fra selskapets linje fra Glommens kraftstasjon på Kykkelsrud ved Askim Christiania Portland Cementfabrik (CPC) i Slemmestad. De første lampene med lys fra AKE ble tent før jul 1912 i strøket Berger–Nes–Hvalstad–Jansløkka, mens Askers første elektriske utendørsbelysning ble satt opp på Blakstad brygge julaften samme år. Et høyspennings fordelingsnett ble overlevert til AKE i 1913, og i 1915 hadde de sentrale delene av Asker fått elektrisitet.

AKE hadde i 1917 om lag 800 strømabonnenter. Selskapet ble drevet rent forretningsmessig, men under kommunal kontroll. Brendsrud, Padderud, Vardåsen og Dikemark ble koblet til strømnettet i 1919, mens Åby, Løkenes og Konglungen fulgte etter i 1920–21. Askers første elverksjef Andreas W. Eilertsen ble ansatt i 1922. Nesøya fikk strøm i 1925. Året etter åpnet transformatorstasjonen på Fusdal i forbindelse med oppgraderingen av hovedstrømforbindelsen mellom Glommens transformator på Hamang i Sandvika og Slemmestad fra 17 til 47 kV. Området rundt Bergsmarka og Bjerkøya fikk strøm i 1927, mens Brønnøya ble tilkoblet i 1930.

Mange nølte med å ta strømmen i bruk på grunn av kostnadene. Elverket startet derfor opplysningskampanjer, og stilte ut eget «drømmekjøkken», varmtvannsbeholdere og vaskemaskiner under Askerutstillingen i 1931. I 1932 flyttet AKE til bestyrerboligen for middelskolen, og i 1935 kjøpte de hele GTEs høyspenningsanlegg, inkludert transformatorstasjonen på Fusdal. Virksomheten flyttet til nytt administrasjonsbygg på Fusdal i 1950. I juni 1952 fikk Rustangårdene i Vestmarka elektrisitet som de siste i kommunen. Begivenheten ble feiret med stor lysfest.

Etterspørselen etter kraft var nærmest ubegrenset, og det ble innført strømrasjonering. Vintrene 1948, 1953, 1956, 1957 og 1960 måtte Elverket ty til utkoblinger. Strømforbruket økte ytterligere med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og en ny 47 kV dobbeltlinje sto ferdig mellom Hamang og Fusdal i 1955. Det ene ledningssettet førte strøm til sementfabrikken i Slemmestad. Det andre ble innløst av Elverket, som dermed sikret seg forbindelse til hovednettet. Da kontrakten om strømleveranser fra GTE opphørte i 1957, fikk AKE kraft fra Akershus Elektrisitetsverk.

Fusdal Transformatorstasjon sto alene om strømforsyningen i Asker fra 1925 til 1965, da den første sekundærstasjonen ble satt i drift på Nesbru. Tilgangen på elektrisitet var nå god. AKE fikk kraft fra Akershus Elektrisitetsverk og egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt Tokkeanlegget i Telemark. AKE skiftet navn til Asker Elverk i 1973. Elverket brukte store ressurser på å bygge om og forsterke det lokale nettet, slik at det kunne tåle forbruksøkningen.

I 1990-årene bestod hovednettet for Askers strømforsyning av et 47 kV-nett med linjer fra Hamang til Berger og Fusdal, Glommenlinjen fra Hamang til Hagaløkka, et 132 kV-nett Kjenner–Borgen–Heggedal–Bødalen og en kabelforbindelse fra Borgen til Fusdal.

Parallelt med elverkets utvikling og vekst bygde det seg opp et politisk ønske om å samle energiforsyningen i Akershus i én felles organisasjon. Bærum Energiverk forsøkte gjennom store deler av 1980-årene å få til en fusjon med Asker Elverk. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av betydelig politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 ble selskapene samlet i Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB).