Heggedal
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Gården Heggedal («hovedgården») og stasjonen er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot Askerbørskogen, mot den tidligere kommune-/fylkesgrensen i sør og over mot Vollen og Gullhella i øst og nord.
Gjellumvannet danner et topografisk sentrum. Heggedal skole beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til Gjellum. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården Gjellum, har festet seg spesielt i navnet på vannet, i Gjellum idrettspark og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. Gui-platået trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum.
Skitthegga har sitt utspring i Heggsjø i Kjekstadmarka og danner meandersvinger ved Underland før den ved Åmotbrua i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i Kistefossdammen. Verkenselva danner Sætrefossen før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. Jernbanen mellom Christiania og Drammen ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto Heggedal stasjon klar.
Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: Christiania Tændstikfabrik 1874, a/s Sætre Kjæksfabrik 1883, Sylvan Trævarefabrik (Heggedal Fabriker) 1894, Heggedal Trævarefabrik 1901, a/s Viking Gummivarefabrik 1906, Heggedal Uldvarefabriker 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «Friheim» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på Vikingjordet i 1993. I 1937 ble Herman Stordalen fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda.
Nyveien, som går i sving opp mot Askerbørskogen, kom først omkring 1900. Før den tid måtte man slite seg både ned og opp «Kleiva» med stein ned fra steinbruddene og råstoff opp til kjeksfabrikken.
Hovedgården skole, Heggedal idrettshall og Heggedal kirke ligger sentralt. Heggedal hovedgård oppe i bakken er restaurert og brukes til selskaps- og forsamlingslokale. Sentrumsbygningen i rød teglstein – innviet 1985 – rommer dagligvareforretning med postkontor, bibliotekfilial, lege/tannlegesenter, helsestasjon og eldresenter. Litt utenfor selve sentrum har Heggedal Bakeri – senere med «Den glade baker» – holdt til siden 1931. Heggedal sentrum har til tross for stolte tradisjoner ikke gjennomgått den samme fornyelsen som andre handlestrøk i Asker, men Tandberg Eiendom og Asker kommune har planer om en tidsmessig utbygging. Den gamle industribygningen fra 1917 er overtatt av Tandberg Eiendom og gir plass til mange kulturaktiviteter. Den blir nå kalt «Kulturfabrikken». Det er store planer om videre utbygging. Tanken er å gjøre Heggedal til en «kulturby» i Asker.
I løpet av 1980- og 1990-årene ble Heggedalsmarka i sør bygd ut med rekkehus. Vikingjordet og noe senere Åmotlia og Haugenlia har fått blokker. Sætreskråningen og Skjellestadåsen har boligbebyggelse. Kjekstadmarka, Rødsåsen og Yggesetmarka danner en skogsramme rundt hele området.
Tre velforeninger: Heggedal Vel, Nyborgåsen Vel og Rødsåsen Øvre Vel.
Nær Heggedal stasjon, med adresse Underlandsveien 9, ligger Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), tidligere Sentralskolen for sivilt beredskap, opprinnelig Sivilforsvarets sentralskole, etablert her i 1969 etter å ha hatt tilhold på Grorud i Oslo fra 1950-tallet (se artikkelen Sivilforsvarets skole Grorud).
Kilder
- Heggedal i Store norske leksikon
|
Heggedal er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |