Aslaug Sigurdsdotter
Aslaug Sigurdsdotter, også kjent som Kråka eller Kråga, er en sagnfigur som opptrer i Snorres Edda, Völsunga saga og Ragnar Lodbroks saga. Mens det antas at Ragnar Lodbrok var en virkelig person, er sagaenes beretning om ham og personene rundt ham full av fri diktning. I og med at Aslaug presenteres som datter av sagnfiguren Sigurd Fåvnesbane og valkyrien Brynhild, regnes også hun som en mytisk person. Fortellingen om henne har likhetstrekk med eventyret om Askepott.
Sagaenes fortelling om Aslaug
Etter at Sigurd Fåvnesbane og Brynhild døde ble hun tatt hånd om av Heimer, som ble hennes fosterfar. Han var redd for hennes sikkerhet, og lagde en stor harpe som kunne skjule henne. Deretter reiste han rundt som en fattig harpespiller. På Spangereid overnatta Heimer og Aslaug hos Åke og Grima. Åke la merke til et kostbart klede som stakk ut fra harpa, og de ble enige om å dreke Heimer og stjele dette. Da de brøt i stykker harpa fant de ei tre år gammel jente som ikke kunne snakke. De satte henne i arbeid på gården, og for å skjule at hun var av god ætt sotet de til ansiktet hennes og kledde henne i filler. Det svarte ansiktet førte til at hun fikk tilnavnet Kråka, eller Kråga på lokal dialekt.
Flere år senere kom Ragnar Lodbruk til Norge. Han hadde drept en drage og blitt konge, men hadde også blitt enkemann. Nær Spangereid sendte han to menn i land for å skaffe brød. De fikk tak i råvarer og begynte å bake, og mens de venta så de Aslaug som passa kyr. Hun hadde fått beskjed om at hun ikke skulle bade, men gjorde det allikevel. De to mennene så hvor vakker hun var, og glemte helt brødet. Da de kom tilbake til Ragnar uten brød, siden det ble brent, fortalte de i stedet om den unge kvinna de hadde sett.
Ragnar sendte bud på Aslaug. Han sa at hun skulle komme verken påkledd eller avkledd, verken sulten eller mett og verken alene eller sammen med noen. Aslaug viste sin klokskap ved å tulle seg inn i et fiskegarn, bite i en løk og komme sammen med en hund. Ragnar snakket til henne i vers, og hver gang hadde hun et godt motvers. Han tilbød henne ei dronningkåpe, men hun mente at kullsvarte filler var mer passende. Men hun ville ta imot kåpa om han kom tilbake og tok henne med seg.
Aslaug konfronterte Åke og Grima med at hun visste at de hadde drept Heimer. Hun kom med en spådom om at resten av deres liv ville hver dag bli verre enn den forrige. Da Ragnar kom tilbake ble hun med ham. Han ville gå til sengs med henne, men hun nekta å gjøre det før de var gift; hun ville ikke at hennes barn skulle bli frillebarn. I tre netter skulle de ligge i samme seng, uten å røre hverandre. Den tredje natta klarte ikke Ragnar å holde igjen, og la seg over henne. Hun hadde sagt at et barn unnfanga før de ble gift kom det til å gå ille med. Gutten som ble til denne natta ble født med brusk der det skulle være bein, og ble kjent som Ivar Beinlause.
Da Ragnar senere besøkte lydkongen Eystein Bele i Svitjod, overtalte Eystein ham til å gifte seg med den svenske prinsessa Ingeborg, og å støte Aslaug fra seg. Mens Ragnar var på vei hjem fløy tre fugler til Aslaug og fortalte om dette, slik at da han kom hjem var hun klar. Hun fortalte sannheten om sin ætt. Som bevis for at hun var Sigurd Fåvnesbanes datter ville hun føde en sønn hvis øye ville vitne om dragen Fåvne. Denne sønnen ble kalt Sigurd Orm-i-auga. Dermed valgte Ragnar å beholde Aslaug som sin kone. Eystein gjorde opprør da han fikk vite om dette, men ble drept av Ragnars sønner på Aslaugs befaling.
Ragnar reiste på hærtokt til England, og hørte ikke på advarsler Aslaug hadde gitt ham. Han ble tatt til fange og kasta i ei ormegrop av kong Ælla II av Northumbria. Ei magisk skjorte beskytta ham mot ormene, men da den ble fjerna kunne ormene bite og drepe ham. Den siste natta dikta han kvadet Krákumál, Kråkekvadet.
Skulptur
På Spangereid er det reist en statue av Aslaug, laget av Arne N. Vigeland. Hun rir på en bukk, har en kråke på armen og er kledd i fiskegarn. På en plakett fortelles en kortversjon av historia om Kråka.