Arne N. Vigeland
Arne Nikolai Vigeland (1900-1983) var en skulptør fra Vigeland i Lindesnes kommune. Han er spesielt kjent for sine dyreskulpturer.
Han var sønn av gårdbruker og sjømann Nils Nilsen Vigeland (1865–1961) og Andrea Nilsen Vigeland (1873–1940). Han var i slekt med de mer kjente kunstnerne Gustav Vigeland (1869–1943) og Emanuel Vigeland (1875–1948); han var sønn av ei kusine av dem (såkalt «fillenevø»).
Oppvekst og familie
Arne N. Vigeland ble født og vokste opp på småbruket i Smibakken på Vigeland i Sør-Audnedal. Familien levde i en håndverkspreget tradisjon, der både far og bestefar var nevenyttige og laget egne redskaper. Barndomshjemmet lå åpent og fritt i landskapet, med utsyn mot Vigeland sentrum, Valle kirke, prestegården og elva Audna.
Arne var et sykelig barn og ble tidlig plaget av alvorlige helseproblemer, blant annet store mandler, bronkitt og pustevansker. Lange perioder innendørs førte til at han utviklet en sterk evne til observasjon og fantasi. Han begynte tidlig å tegne, noe som etter hvert ble en viktig uttrykksform.
Skolegang og tidlig interesse for kunst
Til tross for sykdom hadde Arne gode skoleevner. Han fikk privatundervisning i blant annet matematikk og engelsk og begynte i tredje klasse på middelskolen. Her ble tegning et fag han særlig utmerket seg i, og interessen for kunst ble varig.
I ungdomsårene vurderte han først en mer praktisk yrkesvei. Han arbeidet en periode i butikk i Mandal, men trivdes dårlig. Et forsøk på å skaffe seg arbeid ved et arkitektkontor i Kristiansand mislyktes, men dette ble et vendepunkt da onkelen Otto Vigeland, som arbeidet i Postverket, hjalp ham inn i posttjenesten.
Postverket og studier i Kristiania
I 1920 tok Arne posteksamen og ble forflyttet til Kristiania. Overgangen fra Sør-Audnedal til hovedstaden gjorde sterkt inntrykk på den unge mannen. Han arbeidet ved hovedpostkontoret, samtidig som han begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, først som aftenstudent.
I denne perioden bodde han blant annet hos overordnet i Postverket og opplevde hovedstadens arkitektur og offentlige rom på nært hold. Store haller, søyler og materialbruk ved postbygningene gjorde et varig inntrykk og styrket interessen for romvirkning og monumentalitet.
Kunstutdanning og overgang til skulptur
Arne hadde opprinnelig planer om å bli maler, men utviklet kraftig allergi mot malerterpentin. Av helsemessige grunner måtte han derfor oppgi malerkarrieren. Dette førte til at han i stedet begynte å arbeide med modellering i leire, noe som gradvis førte ham over i skulptur.
Han fortsatte studiene ved Kunstakademiet, der han ble elev av professor Wilhelm Rasmussen. Her utviklet han sitt formspråk innen billedhuggerkunsten, med særlig vekt på masse, bevegelse og romlig komposisjon.
Kunstnerisk virke
Arne N. Vigeland var aktiv som billedhugger i flere tiår. Han arbeidet med:
- skulpturer i stein og bronse
- monumenter og krigsminnesmerker
- dekorative og keramiske arbeider
- relieffer og utsmykninger i offentlige bygg
Han mottok blant annet Conrad Mohrs kunstnerstipend, noe som gjorde det mulig å gjennomføre studier i utlandet. Bevegelse – både hos mennesker og dyr – var et gjennomgående tema i arbeidet hans, og mange samtidige kritikere fremhevet hans evne til å uttrykke liv og dynamikk i form.
Arne Vigeland utførte rundt 90 skulpturer og keramiske arbeider i offentlige rom, blant annet ved postkontorer, telehus, parker og minnesmerker over hele landet.
Stil og kunstsyn
Vigelands kunst er preget av:
- klar formbevissthet
- vekt på bevegelse og rytme
- arbeid med rom og masse
- symbolsk og figurativ framstilling
Kunsthistorikere og kritikere som Pola Gauguin, Arnstein Arneberg, Inggard Rosseland og Erik Egeland beskrev ham som en grundig og seriøs kunstner, med sterk evne til å forene teknisk ferdighet og kunstnerisk uttrykk.
Samlinger og ettermæle
Arne N. Vigeland testamenterte sine skulptur-, monument- og dekorative modeller til Kristiansand kommune. Samlingen, som består av over 130 modeller, ble plassert i Krutthuset på Lagmannsholmen i Kristiansand. Krutthuset ble åpnet for publikum 17. juni 1973. Senere ble samlingen plassert på lager, før den i 2011 ble deponert til Kulturtorvet, Vigeland der den står tilgjengelig for publikum.
Hans arbeider finnes i dag både i offentlige rom og i private samlinger, og han regnes som en viktig representant for norsk billedhuggerkunst i det 20. århundre, særlig med regional forankring i Agder.
Galleri
Monumentet Falne fra Lindesnes under andre verdenskrig er utført av Vigeland og avduket 1948.Foto: Rolf Steinar Bergli
Skulpturen "Bjørn som klør seg" i Ilatrappa i Oslo, utført av Arne N. Vigeland (1970).Foto: Stig Rune Pedersen
Arne Vigelands statue av Roald Amundsen, reist ved 100-års jubileet i 1972 ved Bålerud brygge på Svartskog.Foto: Siri Iversen (2009)
Kilder
- Arne N. Vigeland i Historisk befolkningsregister.
- Aamold, Svein: Arne N. Vigeland i Norsk biografisk leksikon.
- Harsson, Harry: Arne N. Vigeland og hans kunst.
- Norske billedhoggere i dag. Utg. Tanum-Norli. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
