Arne N. Vigeland

Arne Nikolai Vigeland (1900-1983) var en skulptør fra Vigeland i Lindesnes kommune. Han er spesielt kjent for sine dyreskulpturer.

Arne Nikolai Vigeland.

Foto: Faksimile fra Norske billedhoggere i dag (Tanum-Norli 1983).

Han var sønn av gårdbruker og sjømann Nils Nilsen Vigeland (1865–1961) og Andrea Nilsen Vigeland (1873–1940), og hadde en eldre bror og fem yngre søstre. I 1928 giftet han seg med Nora Fjære (1900–1979). Ingen barn.

Arne Nikolai var i slekt med de mer kjente kunstnerne Gustav Vigeland (1869–1943) og Emanuel Vigeland (1875–1948); Arnes bestemor, Nikoline Thorsen var søster til Eleseus Thorsen Opshus, far til Gustav og Emanuel. Arnes mellomnavn, Nikolai, er etter bestemoren Nikoline.

Oppvekst og familie

Arne N. Vigeland ble født og vokste opp på småbruket i Smibakken på Vigeland i Sør-Audnedal. Familien levde i en håndverkspreget tradisjon, der både far og bestefar var nevenyttige og laget egne redskaper. Barndomshjemmet lå åpent og fritt i landskapet, med utsyn mot Vigeland sentrum, Valle kirke, prestegården og elva Audna.

Arne var et sykelig barn og ble tidlig plaget av alvorlige helseproblemer, blant annet store mandler, bronkitt og pustevansker. Lange perioder innendørs førte til at han utviklet en sterk evne til observasjon og fantasi. Han begynte tidlig å tegne, noe som etter hvert ble en viktig uttrykksform.

Skolegang og tidlig interesse for kunst

Til tross for sykdom hadde Arne gode skoleevner. Han fikk privatundervisning i blant annet matematikk og engelsk og begynte i tredje klasse på middelskolen. Her ble tegning et fag han særlig utmerket seg i, og interessen for kunst ble varig.

I ungdomsårene vurderte han først en mer praktisk yrkesvei. Han arbeidet en periode i butikk i Mandal, men trivdes dårlig. Et forsøk på å skaffe seg arbeid ved et arkitektkontor i Kristiansand mislyktes, men dette ble et vendepunkt da onkelen Otto Vigeland, som arbeidet i Postverket, hjalp ham inn i posttjenesten.

Postverket og studier i Kristiania

I 1920 tok Arne posteksamen og ble forflyttet til Kristiania. Overgangen fra Sør-Audnedal til hovedstaden gjorde sterkt inntrykk på den unge mannen. Han arbeidet ved hovedpostkontoret, samtidig som han begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, først som aftenstudent.

I denne perioden bodde han blant annet hos overordnet i Postverket og opplevde hovedstadens arkitektur og offentlige rom på nært hold. Store haller, søyler og materialbruk ved postbygningene gjorde et varig inntrykk og styrket interessen for romvirkning og monumentalitet.

Kunstutdanning og overgang til skulptur

Arne hadde opprinnelig planer om å bli maler, men utviklet kraftig allergi mot malerterpentin. Av helsemessige grunner måtte han derfor oppgi malerkarrieren. Dette førte til at han i stedet begynte å arbeide med modellering i leire, noe som gradvis førte ham over i skulptur.

Han fortsatte studiene ved Kunstakademiet, der han ble elev av professor Wilhelm Rasmussen. Her utviklet han sitt formspråk innen billedhuggerkunsten, med særlig vekt på masse, bevegelse og romlig komposisjon.

Kunstnerisk virke

Arne N. Vigeland var aktiv som billedhugger i flere tiår. Han arbeidet med:

• skulpturer i stein og bronse
• monumenter og krigsminnesmerker
• dekorative og keramiske arbeider
• relieffer og utsmykninger i offentlige bygg

Han mottok blant annet Conrad Mohrs kunstnerstipend, noe som gjorde det mulig å gjennomføre studier i utlandet. Bevegelse – både hos mennesker og dyr – var et gjennomgående tema i arbeidet hans, og mange samtidige kritikere fremhevet hans evne til å uttrykke liv og dynamikk i form.

Arne Vigeland utførte rundt 90 skulpturer og keramiske arbeider i offentlige rom, blant annet ved postkontorer, telehus, parker og minnesmerker over hele landet.

Stil og kunstsyn

Vigelands kunst er preget av:

• klar formbevissthet
• vekt på bevegelse og rytme
• arbeid med rom og masse
• symbolsk og figurativ framstilling

Kunsthistorikere og kritikere som Pola Gauguin, Arnstein Arneberg, Inggard Rosseland og Erik Egeland beskrev ham som en grundig og seriøs kunstner, med sterk evne til å forene teknisk ferdighet og kunstnerisk uttrykk.

Arbeider

Oversikten nedenfor samler kjente verk av Arne N. Vigeland og er ordnet etter sted. Arbeidene strekker seg over flere tiår, fra slutten av 1940-tallet og framover, og spenner vidt i både motiv og materiale: dyreskulpturer, som han er særlig kjent for, men også portrettbyster, krigsminnesmerker og monumenter, gravsteiner og relieffer, samt en rekke keramiske utsmykninger på norske postkontorer og jernbanestasjoner. Verkene er utført i blant annet bronse, gips, stein, marmor, terrakotta og smijern.

Flere av arbeidene finnes i hjemtraktene i Lindesnes, der en større del av produksjonen er samlet i Arne N. Vigelands skulpturpark ved Kulturtorvet på Vigeland, avduket i 2014. Andre verk står i offentlige rom rundt om i landet – fra Mandal og Kristiansand til Oslo, Trondheim og Haugesund – og enkelte også i utlandet.

Verk i Lindesnes

• Krigsminnesmerket ved Valle kirke, 1948 (skisse står i gips i utstillingen på Kulturtorvet)
• De første skritt, Vigmostad 1983
• Kråka, Spangereid 1983
• Rådyrgruppe i bronse, Vigeland sentrum
• Portrettbyste av forfatteren Nils P. Vigeland i bronse 1974, gave fra Olav Njerve til kommunen 1976
• Vigelandsgutten / "Ka heite du då", i bronse, Vigeland sentrum 1998
• Mor og far, portrettrelieff i stein, gravstein ved Valle kirkegård
• Portrettreleieff av Johan Evenstad, Omsorgssenteret på Vigeland
• Bygderelieff i terrakotta, Omsorgssenteret på Vigeland
• Elgkalv og jerv, Vigeland 1990, Omsorgssenteret på Vigeland
• Se din vilje, malt ca. 1925, hang tidligere i Grefsen bedehus

Arne N. Vigelands skulpturpark, avduket 2014.

• Første skritt
• Isbjørn
• Såmann
• Henrik Wergeland og Veslebrunen
• Pus vakser seg og mus ser på
• Kronhjort
• Byttet deles
• Rådyrbukk
• Lise
• Ørn på bytte
• Idyll
• Kvinne med kattedyr
• Kvinne med fugl
• Sjømonster (del av fontene fra Kongens senter, Kristiansand), plassert på nordsiden av Kulturtorvet
• Elias Louen (avduket juni 2016)

Verk i Mandal

• Pike og laks, bronse 1968, bybroa i Mandal, senere flyttet til Brogata ved Adolph Tidemands bro
• Relieff på rekkverket på bybroa, smijern, tre motiver

Verk i Kristiansand

• På stripa / Fra Stripa, ved biblioteket, bronse 1974, senere plassert i Markens gate. (samme finnes i Trondheim 1958)
• Lek / Gutten og Bjørnen, Gravene, 1968 (finnes også i Oslo og Drammen)
• Ørn, Lagmannsholmen, bronse 1976
• Bjørnen som klør seg, bronse, 1954, plassert ved Wilds Minne skole 1960 (samme som ved Bragernes kirke og i Ilatrappen, Oslo)
• Hegre, 1972, bronse (finnes også i Porsgrunn, Rykkinn og Slemmestad)
• Otra, fonteneanlegg i bronse, 1984
• Tre fugler, bronse, 1960, i bed bak rådhuset i Festningsgata 1977 (finnes også i Porsgrunn)
• Geitekillingen, bronse 1976, Krutthuset på Lagmannsholmen (finnes også ved Lilleås skole i Horten, og denne i Kristiansand er opprinnelig del av skulpturgruppen som finnes foran Lektorenes hus i Oslo.)

Verk i Oslo

• Hjortegruppe, Eidsvolls plass/Studenterlunden, Oslo 1958
• Monument over falne postfolk, marmor, Hovedpostkontoret Oslo, avduket 13. januar 1949
• Bjørnen som klør seg, bronse, Ilatrappen

I Nasjonalmuseets samling

• Sittende panter, 1935
• Isbjørn, før 1955
• Gaffelbukk, 1958
• Kronhjort i sprang, 1956
• Europeisk bison, 1935 (støpt ca. 1945-50)

Nasjonalt

• Roald Amundsen, bronse, 1972, utenfor Amundsens hjem ved Bålerud brygge på Svartskog (gipsoriginal står i tårnrommet på Kulturtorvet)
• Portrettbyste av Roald Amundsen, Bygdøy 1976
• Hjorthind med kalv, Rådhusparken, Haugesund, bronse 1951
• Haldensøylen, 1965
• Postrytter, posthuset i Arendal, 1961
• Bryggearbeideren, Drammen 1975
• Aamot-statuetten, statuett som deles ut til personer som har gjort innsats for norsk film
• Sorgen og savnet (krigsminnesmerke), syenitt, Larvik, 1952
• Keramiske postkontordekorasjoner: Hammerfest 1952, Honningsvåg 1953, Majorstua 1955, Kragerø 1964
• NSB Sandnes stasjon 1956 og Kirkenes
• Bjørn som klør seg, Ilatrappa i Oslo
• Råbukk, Nesparken i Moss, 1959
• Råbukk, gave til kong Haakon på 80-års dag
• Kronhjort i sprang, 1983, Trondheim
• Fiskerne og fisken, keramikk, Honningsvåg posthus 1953

Utlandet

• Hjorthind med kalv, Stockholm 1951

Samlinger og ettermæle

Arne N. Vigeland testamenterte sine skulptur-, monument- og dekorative modeller til Kristiansand kommune. Samlingen, som består av over 130 modeller, ble plassert i Krutthuset på Lagmannsholmen i Kristiansand. Krutthuset ble åpnet for publikum 17. juni 1973. I 1989 ble samlingen plassert på lager, før den i 2011 ble deponert til Kulturtorvet, Vigeland der den står tilgjengelig for publikum.

Vigeland var medstifter av Norsk billedhuggerforening i 1946, og hadde styreverv der i 1946-49 samt 1951-63. Han var også viseformann i Bildende Kunstneres styre 1957-1963.

Hans arbeider finnes i dag både i offentlige rom og i private samlinger, og han regnes som en viktig representant for norsk billedhuggerkunst i det 20. århundre, særlig med regional forankring i Agder.

Galleri

• 

  Monumentet Falne fra Lindesnes under andre verdenskrig er utført av Vigeland og avduket 1948.

  Foto: Rolf Steinar Bergli
• 

  Skulpturen "Bjørn som klør seg" i Ilatrappa i Oslo, utført av Arne N. Vigeland (1970).

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Arne Vigelands statue av Roald Amundsen, reist ved 100-års jubileet i 1972 ved Bålerud brygge på Svartskog.

  Foto: Siri Iversen (2009)

Kilder

• Arne N. Vigeland i Historisk befolkningsregister.
• Aamold, Svein: Arne N. Vigeland i Norsk biografisk leksikon.
• Harsson, Harry: Arne N. Vigeland og hans kunst.
• Norske billedhoggere i dag. Utg. Tanum-Norli. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kasper Simonsen: tale ved åpningen av Arne N. Vigelands samlinger på Kulturtorvet, Vigeland 12. juni 2014
• Skulpturer i Kristiansand, Agderkultur
• DigitaltMuseum, Arne N. Vigeland

Referanser

Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!