Astrid Gjertsen (1928–2020)
Astrid Gjertsen f. Spaabæk (født 14. september 1928 i Horsens, død 17. juni 2020) var gjennom flere perioder stortingsrepresentant for Høyre, og fra 1981 til 1986 var hun statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Hun var sentral i gjennomføringa av flere store reformer, som avregulering av boligmarkedet, oppmykning av åpningstider for handelsnæringa og omdanninga av Prisdirektoratet til Konkurransetilsynet. Disse reformene ble kjørt fram under slagordet «Et åpnere samfunn».
Slekt og familie
Hun var datter av gårdbruker Senius Spaabæk (1886–1948) og husmor Helga Mogensen (1890–1958).
Den 21. september 1946 ble hun gift med disponent John Herbert Gjertsen (1909–1990). Han var sønn av disponent Hans Jørgen Gjertsen og Petra Judith Torgersen.
Liv og virke
Hun vokste opp på familiens gård ved Horsens på Jylland, og gikk på gymnas i Horsens fra 1944 til 1946.
Som mange danske ungdommer meldte hun seg til Ungdommens Røde Kors våren 1945, og arbeida i en såkalt Folke Bernadotte-leir ved Horsens. Disse leirene fungerte blant annet som transittmottak for de hvite bussene, og det var under sitt arbeid der at hun møtte sin blivende ektemann. Han hadde sittet lenge i tysk fangenskap etter å ha blitt til fange som krigsseiler, og var nedbrutt etter å ha vært nær ved å bli henretta flere ganger. De ble et par, og hun ble med til Norge.
John Herbert Gjertsen var fra Nordstrand, og paret bosatte seg først i Oslo. I 1953 flytta de så til eiendommen Rosenlund på Borøy ved Tvedestrand. Dette var en forfallen eiendom da de kom dit, men de satte i gang med å pusse opp og å anlegge et flott hageanlegg.
Inntredenen i norsk politikk skjedde i Tvedestrand, der hun fra 1968 til 1975 satt i kommunestyret og formannskapet. Hun var i denne perioden sentral i arbeidet med å få på plass sjukehjemmet i Tvedestrand, som sto klart i 1974. Fra 1972 til 1975 var hun leder i Tvedestrand Høyre. Hun var også aktiv i flere organisasjoner, med tillitsverv i Norges husmorforbund, FN-sambandet og 4H Norge.
Ved stortingsvalget 1969 ble hun første vara for Høyre i Aust-Agder, og fra januar 1970 møtte hun fast for Alfred Thommesen. Ved stortingsvalget 1973 ble hun fast representant. Hun ble medlem av administrasjonskomiteen; i den neste perioden var hun sekretær i samferdselskomiteen. Hun var særlig engasjert i forbruker-, sosial- og likestillingssaker. Da debatten sto om selvbestemt abort i 1979/1980 sto hun på ei restriktiv linje. I familiepolitikken representerte hun ofte et feministisk ståsted, og hun var dermed både likt og mislikt innen kvinnebevegelsen.
I 1981 ble hun utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering. I løpet av hennes fem år som statsråd fikk hun gjennom en rekke endringer. Boligmarkedet ble gradvis avregulert. Dette førte på den ene side til en prisgalopp som i 2020 fortsatt pågår, men samtidig avskaffa det praksisen med å betale penger under bordet ved eiendomskjøp. Det var også en rekke reguleringer av priser på forbruksvarer som ble fjerna i denne perioden. Omdanninga av Prisdirektoratet til Konkurransetilsynet var en tydelig markering av at konkurranse i et kapitalistisk system skulle erstatte statlig regulering. På likestillingsområdet var hun aktiv med å få fortgang i arbeidet med å bygge flere barnehager. I 1982 var hun sammen med rasjonaliseringsdirektør Inger Louise Valle, som tidligere hadde vært statsråd for Arbeiderpartiet, ansvarlig for «Aksjon publikum», der målet var forenkling, oversiktlighet og forutsigbarhet i offentlig forvaltning.
Hennes statsrådskarriere fikk en trist slutt. I april 1986 ble det kjent at hun hadde forfalska drosjeregninger og krevd godtgjøring for disse fra Stortinget. Den 18. april 1986 måtte hun derfor gå av som statsråd. Hun ble noe senere dømt til 45 dagers betinga fengsel for grovt bedrageri. Det dreide seg om 250 drosjeregninger, og hun måtte betale tilbake totalsummen på 32 061 kroner. I og med at hun fortsatt var stortingsrepresentant gikk hun inn i sosialkomiteen, men hun tok naturlig nok ikke gjenvalg i 1989.
Forfalskninga av drosjeregninger for et beløp som tilsvarte omkring 75 000 2019-kroner framstår som en desperat handling for en person som hever statsrådslønn. Det er rimelig å sette dette i sammenheng med hennes manns sviktende helse og de problemer det medførte for paret. John Herbert Gjertsen gikk bort i 1990.
Etter at Gjertsen var ute av politikk brukte hun mye av sin tid på eiendommen Rosenlund, og hun var en ettertrakta foredragsholder om hagestell og økologisk hagebruk. I 2005 solgte hun eiendommen og flytta inn i en nyoppført bolig i nærheten.
Da VG i 2013 kåra Norges 100 viktigste kvinner plasserte fagjuryen henne på 9. plass. Leserne hadde nok i noe større grad glemt henne, eller nedprioriterte henne av andre grunner, og satte henne på 36. plass.
Litteratur og kilder
- Astrid Gjertsen, Stortingets representantoversikt.
- Astrid Gjertsen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Langslet, Lars Roar: Astrid Gjertsen i Norsk biografisk leksikon.
- Astrid Gjertsen i Historisk befolkningsregister.