Bæremeis
Bæremeis, ryggmeis eller bakmeis er et redskap for å bære en bør på ryggen. Det kan enten være separat eller integrert i en beholder, som sekk, tønne eller kurv. Bæreredskapet kan ses i sammenheng med kløvmeis. Redskapet har en lang forhistorie før Bergans patenterte sin type i 1909.
Ordet meis ble i Hardanger i 1774 forklart slik:
"Mejs, s.m. Er eet Reedskab hvori noget bæres af Folk eller Heste. Een som Folk bruge findes forestillet Fig. VI bestaaende af een Bue med Tværtræer og eet Fodstykke. Fremme til er eet Baand af Bast (Fatlar) hvori begge Arme stikkes og bag til Vidje-Hanker hvori det Tov (Mejsbænde) befæstes som de i Meesen bærende Sager. Een som bruges til Kløv ses Fig. VII. Man bruger og paa sine Stæder disse doble i Stæden for der i Uldvig haves kun Vidje-Hanker paa den yderste Side eller at indsnøre Tøyet med. De doble kaldes Kjæsser af Ei kassa een meis som er næsten obsoletum."[1]
Forvaret hadde i 1825 ransler av kalvskinn som var festet til bæremeis med stropper. Den var visstnok ubekvem, bl.a. på grunn av at bandolæret var i veien. Den ble avløst i 1855 av ransel med innvendig ramme. Ryggsekk med tremeis ble gjeninnført i 1899, og sekker av denne typen fantes fortsatt i 1940 selv om Bergans ryggsekk med stålmeis var tatt i bruk fra 1914. Norske styrker i Storbritania, og i en viss grad Milorg, ble for en del utstyrt med en sekk basert på den norske modellen, men laget i USA. [2]
Bergans
Bergans rykksekk fikk på 1900-tallet en ikonisk posisjon. Det var sykkelfabrikanten Ole F. Bergan som hadde funnet opp metall-meisen som ble grunnlag for hans ryggsekk-patent på jakttur i Skrimfjella, og patent 20547 tok han ut i 1909. Sjøl hadde han begrenset suksess med sekken, og solgte patentet til Sverre Young i Kristiania.
Det ble Sverre Young som ga grunnlaget for sekkens suksess, særlig ved at Forsvaret innførte ryggsekken i 1913.[3] Han drev aktiv markedsføring, blant annet mot Turistforeningen og Speiderbevegelsen.[4] I 1913 var patent tatt ut i 22 land, og Young gjorde forsøk på etablere seg på det tyske markedet.
Virksomheten basert på patentene 20547 og 20842 ble i 1917 omorgansiert til Sverre Youngs Rygsækfabrik AS.[5] Selskapets patenter og øvrige verdier ble i 1924 overført til Bergans Meis & Rygsæk AS. Bergans fabrikk flyttet fra Oslo til Nord-Odal i 1964.[6]
Bergans' ryggsekk ble hovedsakelig produsert med meis i metall, men de første årene ble også en variant med tremeis produsert. En slik sekk ble innlevert til Hadeland folkemuseum i 1995. Sekken var blitt byttet inn ved Bergans fabrikk i Nord-Odal av en eldre mann omkring 1965, etter at en ansatt ved fabrikken hadde identifisert den som en av de første produktene til Bergans.[7]
Referanser
- ↑ Gustav Indrebø 1933, Nokre eldre vestnorske bygdemålsskrifter, Bergens Museums årbok, (uten ill.) s. 86.
- ↑ Johs Skipperud 1975, "Glimt fra feltsoldatenes utrustning", i Hærens intendantur 150 år : 1825-1975, s. 63.
- ↑ Bergans' hjemmeside, besøkt 9. januar 2018
- ↑ Norsk Speidermuseum besøkt 13. januar 2018.
- ↑ Norsk kundjørelsestidende 12. mai 1917
- ↑ "Bergans Meis og Ryggsekk A/S" på Industrimuseum.no, besøkt 13 januar 2018.
- ↑ Digitalt museum, besøkt 9. januar 2018.