Badstue
Ei badstue var opprinnelig et mindre hus som ble brukt til bading. Den tradisjonelle konstruksjonen hadde et ildsted midt i rommet, løst oppmurt av gråstein og uten røykgang. Ved å slå vann på de varme steinene fikk man damp i rommet. Skikken med badstubad går langt tilbake, men døde ut i Norge et stykke inn på 1800-tallet, og mange steder også før dette. I dag er badstue igjen populært, men da gjerne som et rom i et hus eller ei hytte, og oftest med elektrisk fyring. Et område der badstubading holdt seg spesielt lenge var på Finnskogen, der finske innvandrere hadde tatt med seg saunatradisjonen.
Etter at skikken med å bade i badstua hadde forsvunnet, ble bygningene ofte beholdt. De var nemlig godt egna for tørking av korn, malt og lin. Mange steder beholdt de navnet badstue, men de ble også omtalt som kjoner eller korntørker.
Galleri
Badstua på Toten prestegard. Denne er langt større enn badstuene bygd for bading, og er konstruert som korntørke – men går altså under det gamle navnet.Foto: Ukjent
Badstue fra Moen i Gransherad. Bygd på 1800-tallet som korntørke etter modell av eldre badstuer. Nå på Norsk Folkemuseum.Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Litteratur og kilder
- Mork, Paal (red.) Norsk folkemuseum : Friluftsmuseet. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Badstue på Wikipedia på bokmål og riksmål.