Bakkefiol i Østfold
Bakkefiol Viola collina er en art er funnet få steder i Østfold. Den vokser på tørr, baserik og åpen mark. Fiolene kan være vanskelig å bestemme til art. Bakkefiol har hjerteformede, myklodne blader med hvit spore. Det finnes krysninger mellom artene i slekta.
| Bakkefiol | |
|---|---|
| Fiolfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 3 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 2 av 4682 km-ruter | |
| 3 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1934 |
| Sist funnet: | 2008 |
Hyppighet og utbredelse
Bakkefiol er spontan og er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og svært sjelden, 2 km-ruter i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig utbredelse[1]. Bakkefiol er historisk sett kjent fra Jeløya og Svinesund[2].
Økologi
Bakkefiol vokser på tørrbakker, i skogkanter, berg, veikanter og furuskogrygger[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Tore Berg, Yngvar Gauslaa og Øystein Ruden på Jeløya i Moss 9. mai 1988[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Bakkefiol i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Bakkefiol i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Berg, Tore. Gauslaa, Yngvar. Ruden, Øystein, 1988. Herbarieark av bakkfiol samlet i Moss. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkefiol Viola collina for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.