Ballast
Ballast er ekstra vekt som plassere i fartøy for å sikre stabilitet, både gjennom at man får tilstrekkelig dypgang og ved at man får fordelt vekta jevnt ombord. Ballasten kan også brukes til å trimme fartøyet så det får så god framdrift som mulig.
Fraktefartøy må ofte gå med ballast den ene veien. Tidligere besto denne gjerne av sand, grus eller jord på større seglskip og stein i mindre båter. I dag er det vanlig å bruke vann på tanker som ballast, mens mindre båter gjerne bruker skrapmetall, betongklosser eller lignende.
Tømming av ballast utgjør en miljøfare, fordi man kan ha med seg fremmede organismer. Det har derfor krav om renseanlegg for ballastvann i en internasjonal konvensjon, men pr. 2015 er denne ennå ikke ratifisert. Tidligere kunne fremmede organismer følge med ballastjord på seglskip, og blant annet mener man at enkelte plantearter som vokser langs kysten i Norge har kommet hit på den måten. Et eksempel er skvallerkål, som kan ha kommer til området rundt Oslofjorden med nederlanske frakteskuter.
Landets første botaniske registrering av ballastplanter gjennomført på Gomalandet gravsted i Kristiansund i årene 1865–1867. Denne registreringen førte til publikasjonen «Fortegnelse over planter som er fundet i indført ballastjord, fornemlig på Gomalandets kirkegård og Vaagsbakken», utgitt i 1870 av teolog Henrik Greve (1830–1876). Det ble registrerte nesten hundre arter ballastplanter, hvorav 12 som aldri var funnet i Norge tidligere. Av disse var fòrvikke, koriander, byvortemelk og villtulipan.
Kilder
- Ballast - skipsfart i Store norske leksikon.
- Gomalandet gravsted, Kunstrom, Kristiansund kommune