Begravelsesskikker blant katolikker med eelam-tamilsk identitet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Begravelsesskikker blant katolikker med eelam-tamilsk identitet har en rekke fellestrekk med ritualer innenfor tamilsk tradisjon generelt, men også flere særegne trekk som er knyttet til katolsk skikk. Eelam-tamiler, som mange andre samfunn, følger spesifikke kulturelle praksiser i forbindelse med døden (மரணம்) og sorgprosessen.

Før døden

Når en katolikk ligger på dødsleie, er det vanlig å tilkalle en katolsk prest for å gi den sykes salving, et sakrament som skal gi åndelig styrke og trøst. Eelam-tamiler følger denne praksisen nøye for å sikre at den døende mottar sakramentet.

Bevaring av kroppen hjemme og forberedelse til begravelse

Når et familiemedlem har avgått ved døden, er det vanlig å beholde kroppen hjemme, slik at slektninger og venner kan samles, sørge og dele sin sorg. Kroppen blir vanligvis holdt i noen dager, spesielt hvis slektninger kommer langveisfra. Denne praksisen sikrer at alle får muligheten til å gi sine siste farvel før begravelsen.

Bevaring av kroppen

I noen tilfeller er det nødvendig å bevare kroppen for å forhindre nedbrytning, spesielt hvis det er en forsinkelse i ankomsten av slektninger fra utlandet. Balsamering er en vanlig praksis i slike situasjoner, slik at legemet kan bevares i flere dager uten lukt.

Samling av slektninger og venner

Før begravelsen samles slektninger, naboer og venner i hjemmet til den avdøde for å dele sin sorg og tilby støtte. Det er vanlig å sitte nær kroppen, delta i bønneritualer og holde nattevåk, kjent som "vilzithu iruthal." "விழித்து இருத்தல்"

Mat og gjestfrihet

Fra dødsdagen til begravelsen blir det ikke laget mat i huset hvor dødsfallet fant sted. I stedet sørger naboer og nære slektninger for mat og drikke, som te, til de som oppholder seg i huset. Denne praksisen sikrer at den sørgende familien ikke trenger å bekymre seg for matlaging under sin sorgperiode.

Siste farvel

På begravelsesdagen samles mange mennesker for å gi sin siste farvel. Begravelsesprosesjonen starter med transport av kroppen fra huset til kirken, hvor det holdes en begravelsesmesse. Kirkeklokken ringer for å informere landsbyen om prosesjonen. Etter messen blir kroppen tatt i en prosesjon til kirkegården for begravelse. Det er vanlig å invitere alle som deltok i begravelsen hjem for te og forfriskninger etterpå.

Almisse (செலவு)

Almisse er et viktig ritual utført for den avdødes sjel, vanligvis på den tredje, femte eller syvende dagen etter døden. Slektninger og venner forbereder den avdødes favorittmat og drikke, som deretter deles i et felles måltid kjent som "franchise rice."உரிமைச் சோறு” Denne veldedighetsakten antas å gagne den avdødes sjel.

Tilbakelevering av Kar

Når mat bringes til den sørgende familien i kar, er det en tradisjon å ikke returnere karene umiddelbart. I stedet tilbereder familien mat i de samme karene og returnerer dem ved en annen anledning. Denne praksisen symboliserer takknemlighet og opprettholdelsen av fellesskapsbånd. I tillegg blir mat gitt til trengende til minne om den avdøde.

Nær Slektning Oppholder seg i 31 Dager

En nær slektning blir vanligvis hos den sørgende familien i 31 dager etter dødsfallet. Denne tilstedeværelsen hjelper familien med å takle sitt tap, delta i daglige bønner og unngå ensomhet, noe som hjelper til med deres følelsesmessige bedring.

Dødsritualer i Norge

Eelam-tamiler som bor i Norge fortsetter å opprettholde mange av sine kulturelle verdier, selv om ritualene har tilpasset seg deres nye miljø. Kroppen blir vanligvis ikke holdt hjemme; i stedet holdes den for visning og tributter før begravelsen. Et fotografi av den avdøde vises ofte hjemme med et tent lys og en blomsterbukett. Venner og familie besøker for å gi sin respekt og bringer blomster og mat. De samles også for tilbedelse og felles aktiviteter, som speiler praksisene i deres hjemland. På den tredje eller femte dagen etter døden forbereder de mat for den avdødes sjel og utfører ritualer for å ære deres minne.

I hjemlandet er døden en vanlig forekomst, og samfunnet har utviklet et sterkt kulturelt rammeverk for å håndtere det. Imidlertid, i diasporaen, spesielt blant andre generasjon, er det en større frykt for døden. Det er essensielt å diskutere og normalisere døden for å hjelpe den yngre generasjonen med å takle tap. De kulturelle praksisene til Eelam-tamiler gir en verdifull veiledning for sorg og tilbakevending til normalt liv, og understreker viktigheten av fellesskapsstøtte og delte ritualer i helbredelsesprosessen.

Kilder og litteratur

Denne artikkelen trenger kjelder.


Skjermbilde 2024-10-02 213727.png Begravelsesskikker blant katolikker med eelam-tamilsk identitet er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.