Berggrunnen i Østmarka (Skien)
.png)
Berggrunnen i Østmarka (Skien)
Området øst for Gjerpensdalen i Skien kommune kalles for Østmarka. Geologien i en del av dette er annerledes enn i omliggende områder. Den har påvirket plantelivet her i uminnelige tider. Her er det usedvanlig frodige beiter med mye blomster. Det har vært mye setring i området for gårdene i gjerpensdalen i tidligere tider.
En del av Oslofeltet
Området på østsida av Gjerpensdalen er en del av Oslofeltet. I tabellen nedenfor ser vi at området i Østmarka er beskrevet slik: Hovedbergart er «Vulkanske bergarter (uspesifisert)» og Bergart er «Basalt B1». Ikke så veldig informativt for vanlige folk, men noen har vel hørt om at det er basalt i området og nå ser vi at det stemmer.
For lokalkjente så gir det mening å lese om utbredelsen til dette geologiske området. De vet at i området finner vi mange setre og fastboende. Det skyldes at det er grønt og frodig der. Det dekker Jarseng, Hørta, Skyer, Steinsrød, og videre vest for Vealøs med Lensmannseter og Kikuthytta helt til Skrehelle og Heivannet.
Man kan observere forskjeller på hva slags planter man finner i disse områdene. I området med basalt er det mye gras og blomsterplanter, mens i området med Syenitt er der mer lyng slik som Røsslyng.
Til slutt en oversikt for spesielt interesserte: [1]
| Område | Hovedbergart | Bergart |
|---|---|---|
| Vestre del av Gjerpensdalen og Ballestadhøgda | Kalkstein, leirskifer, mergelstein | Kalkstein og skifer (silurske) |
| Østre del av Gjerpensdalen | Sandstein | Sandstein og konglomerat (silurske) |
| Østenfor Gjerpensdalen | Vulkanske bergarter (uspesifisert) | Basalt B1 |
| Mensvann, Vealøs og Skisjø | Syenitt, kvartssyenitt | Alkalisyenitt - syenitt |
| Bjørkedalen og Oklungen | Monzonitt, kvartsmonzonitt | Larvikitt (augitt-biotitt-monzonitt) |
Jord ala myssmør
Også i tidligere tider hadde man en formening om at jordsmonnet i Østmarka var fruktbart. Torgeir Strand, gardbruker og lokalhistoriker i Gjerpensdalen, skrev følgende om jordsmonnet ved Hørta og Skifjell i gamle dager:[2]
|
I dette knudrete basaltlandskapet passerer vi gården Hørta som ganske riktig betyr ru, ujevn. Basalten forvitrer til en usedvanlig næringsrik jord. I gamle dager forsøkte man å overgjødsle åkre i bygda med jord herfra med bedre resultat enn naturgjødsel. Ofte er denne jorda rød av farge, og sammen med fuktighet blir den sleip og klinete. Det er derfor ingen tilfeldighet at man har sammenliknet den med myssmør. Bakken ned mot Skifjeldløken, litt på sørsida av bilvegen, heter Myssmørkleiv. Ja myssmør er en slags prim en får når en koker inn myse. | ||
Interessant botanisk område
I 1997 ble 37 lokasjoner i Østmarka undersøkt med hensyn på flora, vegetasjon og skjøtselforslag. Det ble skrevet en rapport av Jan Erik Eriksen ved Botanisk Museum ved Universitet i Oslo. I forordet skriver man at Østmarka var en av flere prioriterte områder. Det skyldes nok at området har en frodig og spesiell flora. [3]
Forsiden av den botaniske rapporten fra 1997.
Forord og innhold til den botaniske rapporten fra 1997.
Eksempel: Kart over lokasjonen Hørta - Båserød - Plassen
Frodig beiteeng i Hørta Meenseter.
Beitedyr i Båserød. I området her gir berggrunnen av basalt gode beiter.
_1.jpeg)
_3.jpeg)
.jpeg)
Lokasjonen Hørta - Båserød - Plassen
Som et eksempel fra rapporten så gjengis her hva som er skrevet om lokasjonen Hørta - Båserød - Plassen:
Beliggenhet og topografi. Gnr. 97/70/96, bnr. 1,2/37/ 1,2. NL 406 616, 407 611 og 409 616. om lag 140-180 m o.h. Tre nærliggende, nedlagte bruk sør for Åsterød. Småkupert og variert terreng, Skog omkranser det meste av området. Figur 41.(Her var det skrevet for hånd: og gnr 70/17)
Berggrunn og lausmasser. Basalt. Området domineres av forvitringsmateriale. Noe organisk materiale helt i nord mot Åsterød, og ved Plassen i sør.
Kulturmarkstyper. 1) Beitemark: det meste av de undersøkte engene blir beita. 2) Lauvingstre: tidligere lauva ask (Fraxinus) ved Båserød.
Tilstand. Kubeite. Deler av beite har preg av noe gjødsling, spesielt ved Båserød. Ellers synes engene å være lite gjødsla. Attgroing flere steder med roser og osp. På sørsida av veien ved Båserød er rosekratt blitt sprøyta. Plastsekker og høyballer ligger også spredt i dette området.
Vegetasjon og flora. Nokså stor variasjon: det meste av engene er kalkrike tørrenger (GS) i mosaikk med knaussamfunn (F3). I feltsjiktet finnes arter som maria nøkleblomst (Primula veris), dunkjempe (Plantago media), hjartegras (Briza media), flekkgisøre (Hypochoeris maculata), gullkløver (Trifolium aureum), dunhavre (Avenula pubescens), harerug (Bistorta vivipara), gulmaure (Galium verum), engknoppurt (Centaurea jacea), piggstarr (Carex muricata ssp, muricata), bakkemynte (Acinos arvensis) og bakkeveronika (Veronica arvensis).
Helt i nord, mot Åsterød, finnes et større område med rik fukteng (G3) som beites (figur 42), Her vokser bl.a. mjødurt (Filipendula ulmaria), sumpkarse (Cardamine pratensis ssp. dentata), myrdstel (Cirisum palustre), langstarr (Carex elongata), gulstarr (C. flava), kornstarr (C. panicea), hanekam (Lychnis flos-cuculi), og en liten bestand med brunkløver (Trifolium spadiceum). Om lag tilsvarende fuktenger, men ikke over så store areal, finnes ellers spredt i området, i enkelte søkk og langs små bekkedrag (figur 43).
Enkelte steder, spesielt ved Båserød, domineres engene av engsyre, hundekjeks, engsoleie, mjødurt og sølvbunke. I busksjiktet finnes hist og her roser (Rosa spp.) - stedvis dominerende - og einer (Juniperus communis). Enkeltstående, store trær, bl.a. ask (Fraxinus), står spredt på engene. Kratt med hassel (Corylus avellana) forekommer, bl.a. helt nord i området.
Tore Berg har samla flere ulike svever (Hieracium spp.) fra området, og Reidar Elven har samla tysk mure (Potentilla thuringiaca) (herb. O).
Kulturminner. Rydningsrøyser ligger spredt i hele området.
Forslag til skjøtsel. Et årlig, intensivt beite er viktig for å kunne bevare de biologiske og estetiske verdiene i området. Unngå gjødsling. Videre bør en rydde vekk lauvoppslag der hvor det forekommer. Rydde vekk skrot og rask på beitemarka ved Båserød.
Verdivurdering. Lokaliteten er i hovedsak intakt (p.g.a. fortsatt beite) og har, med noen få unntak, preg av lang kontinuitet. Området er nokså stort (0,5-1 km2). Artsrikt og stor variasjon i vegetasjonstyper. Innslag av godt beita, rike fuktenger er litt interessant. Representativ flora/vegetasjon for sørfylket. Estetisk sett en meget tiltalende lokalitet, Området har svært høg verdi (****).
Gunnborgdalen naturreservat
Helt nord i området med basalt, nærmere Skrehelle, finner vi naturreservatet Gunnborgdalen. Her er det sjeldne, varmekjære edelløvtrær. Beliggenheten og den næringsrike jorda gjør området spesielt frodig og man får oppleve et unikt artsmangfold, både når det gjelder trær og blomster.
Referanser
- ↑ http://geo.ngu.no/kart/arealis_mobil, Temakart: Norges geologiske undersøkelse, Berggrunnsgeologi - N250 vektor
- ↑ Rideveien fra Ytre Gjerpen til Siljan
- ↑ "Botaniske registeringer på kulturmark på austsida av Gjerpensdalen, Skien kommune av Jan Erik Eriksen, Universitetet i Oslo, Botanisk museum, 1997
(Roar Meen har en papirkopi av denne rapporten. Dessverre er bildene i denne kopien av meget dårlig kvalitet. Steinar Meen har kontaktet Botanisk Museum, men de kunne ikke finne rapporten.)