Bernard Bernard
Bernard Bernard (født 21. juli 1821 i Mogues, Frankrike, død 28. oktober 1895) var katolsk misjonsprest og prefekt for Nordpolmisjonen og Det apostoliske prefektur Norge.
Han ble prestevia av kardinal Gousset den 5. juli 1846, etter å ha tatt presteutdanning i Roma. Han gjorde så tjeneste som sokneprest i de franske Ardennene i flere år. I 1856 kom han til Alta sammen med f. Etienne Djunkowski, f. Georg Bauer, f. Georg Andreas Boller, f. Michael Fuchs, prestekandidat Villette og den norske studenten Olaf Gunløgsen, som var i ferd med å konvertere. Allerede samme år reiste Bernard videre til Island, som også lå under Nordpolmisjonen. Han var der sokneprest fram til 1860. Deretter dro han til Wick i Skottland som sokneprest der; også dette området tilhørte Nordpolmisjonen.
I 1861 ble han vikarprefekt for Nordpolmisjonen, og året etter ble han prefekt for misjonen, noe han var til 1869. Han ble da utnevnt til prefekt for Det apostoliske prefektur Norge med sete i Christiania, en forløper for de tre katolske bispedømmene i landet. I 1880 slutta han seg til ordenen salettinerne, etter å så langt ha vært sekularprest. Bernard gikk av som prefekt i 1887, og ble etterfult av Johannes Olav Fallize.
Kilder
- Bernard Bernard, biografi på Den katolske kirkes hjemmeside.