Biestø (Grimstad)

Biestø (Grimstad) er et område med gammel maritim aktivitet, gamle bruk og et lite boligområde i Grimstad under gården Ytre Bie. Det strekker seg ned mot Vikkilen.

Tidlig historie

Johan Anton Wikander forteller i "Gamle havner ved Grimstad" at bonden på Bie neppe hadde sitt båtstø inne i nåværende bysentrum, ved Grimstadbekkens utløp. Wikander konkluderer med at bonden på Bie hadde sitt båtstø inne i Vikkilen på Biestø.

Bosatte

Bie ytre - bnr 14:2

Hans og Thomine Bakke
Hans Olsen Bakke f 1839 (eller 1834) og Thomine Sørensdatter Biestøen f 1862 (eller 1859) i Vigmostad fikk:

• Hans Hansen Bakke Bie ytre, født 1883 i Landvik
• Søren Tryland Hansen, født 1885 i Lanvik
• Berthe Olava 1889, født i Fjære

Familien i 1891: [[1]].

I 1889 omtales "Smed Bakke, Biestøen".

Biestøa - gnr 14:2

Sofie Tronvik var født i 1851 i "Smesland i Grennum"(?). I 1920 var hun enke.

Sofie Tronvik hadde:

• Eilert Tronvik f 1891 i Fjære. I 1920 var han ugift hustømmermann.
• Konstanse Sofie Tronvik f 1894. I 1894 omtales hun som "Innepike, maskinstrikkerske".

Biestøa - under gnr 14:2

Tallak og Rekka Nilsen bodde på plassen Biestøa i 1900. Tallak Nilsen ble født i 1846 på "Auestad?" i Nedenes. I 1900 var han skipstømmermann ved verft. Han var gift med Rekka Nilsen, født 1855 i Grimstad.

Tallak og Rekka hadde:

• Bergithe f 1884
• Nils f 1888
• Anna f 1889
• Johannes f 1893
• Sigvat f 1898

John og Bergitte Tellefsen bodde på plassen Biestøa - "under 14 bn 2" - i 1900.. John var født i Øyestad i 1838. I 1900 var han skipstømmermann ved verft. Han var gift med Bergitte tellefsen som ble født i Fjære i 1839.

John og Bergitte hadde:

• Ole Severin f 1866. I 1900 drev han egen skomakervirksomhet.
• Anton f 1869. Han var sjømann og seilte som seilmaker.
• Marie f 1872. I 1900 arbeidet hun som sypike for egen regning.

Biestøen - gnr 14.3

Reinert Gustav Olsen f 1877 var gm Lovise Jakobsen f 1886. Reinert Gustav var fiskehandler i 1920.

Gustav og Lovise hadde:

• Gustine Lovise 1906. Hun ble konfirmert i Fjære kirke 2/10 1921.
• Olaf Jørgen 1908
• Einar Jacob 1911
• Harry Anker 1912
• Trygve Reidar 1914
• Yngvar Maløen 1917
• Alf Berg i 1920.

Biestø bnr 14:33

I 1960 omtales dette som Gundersens "prektige landsted på Naxbie".

Jørgen Andersen

I 1935 heter det:"Eiendomshandel: Skibsfører Jørgen Andersen, har solgt sin eiendom Biestøen i Fjære til ingeniør Gundersen, Oslo. Kjøpesummen ønskes ikke opgitt."

Lilly og August Gundersen

August Gundersen var ingeniør. Han døde i 1960. August og Lilly Gundersen bodde bl.a. i Oslo. Hun var født Campel Andersen. August Gundersen overdro eiendommen Biestø gnr 14:33 til datteren Helga Irgens i 1958.

Lilly og August Gundersen hadde:

• Christian gm Kirsten
• Helene gm Ole-Fredrik
• Helga gm Niko
• Anne-Margrethe gm Kåre

Helga og Nicolay Irgens

Helga f Gundersen (1916-1999) og Nicolay Irgens (1879-1972)

• Jon gm Sylvi
• Per gm Unn Stähr
• Tom gm Marit
• Audun gm Hilde

I 1949 overtok Helga og Nicolai Irgens Victoria hotell i Kragerø. Irgensfamilien bodde på Naxbi i Fjære "i de siste år" het det i 1949.

Se nedenfor om planer om kafeteria og turisthotell tidlig på 1960-tallet.

Høibo

I mars 1936 annonseres Otto Olsens eiendom Høibo på Biestø til salgs. Salget formidles ved overretssakfører Hans von Riegen.

Reisende

I minner fra Haugalandmuseet fortelles at Tønnes Bredesen, som var fra en båtreisende familie, "budde på Biestø i Grimstad med familien i 6 månedar som born. Han gjekk på Fjære skole i denne perioden. Dette var det lengste han budde på ein plass før han og kona Oline flytta på land i Lillesand i sine eldre dagar. Det er uvisst kva for eit hus dei budde i."

Andre på Biestøa

Matros Josef Nilsen Ara Brevig f 1883 og pigen Josefine Jansen f 1890 fikk i 1908 sønnen Jon Kristian. Moren var bosatt i Biestøen.

Olga Dorthea Ingebregtsen, gift Gundersen, døde i 1916 tretti år gammel. Olga hadde døtrene Mary og Erna. Hun var bosatt i Biestø og var datter av Oline Ingebregtsen. Olgas svigerforeldre var Nelly og thomas Gundersen. Olgas mann var fraværende og nevnes ikke direkte i døsannonsen.

Karl Løvdal omtales med adresse Biestø i 1924.

John Larsen nevnes på Biestø i 1926.

Kristine og John Aaker: Kristine Aaker, født Svensen, døde i 1929, 56 år gammel. Hun var gift med John Aaker.
John og Kristine hadde:

• Evine, gift Moen
• Margareth. Gift med Herman Skutle.

Kristine Aaker hadde barnebarna Solveig og Karen Kristine da hun døde.

Hans J. Pettersen er oppført på Biestøa i skattelister for Fjære 1937/38.

Eldur Larsen nevnes i Biestø i 1950.

Ivar, Anne, Marit og Anne Syvertsen nevnes på Biestøa i 1965.

Annet

Etter krigen 1940-45 var det mange som strevde med å skaffe seg bolig. I en debatt i Fjære herredsstyre i mars 1950 pekte Olaf Tønnevold på at det var en del ubebodde hus i soknet, Han nevnte Rønnes og Biestøa som eksempel på dette.

Ved folketellingen pr 1. november 1980 oppgis det at det er bosatt 44 personer i grunnkretsen Biestø. 21 menn og 23 kvinner. I 2001 er det registrert 60 personer i tellingskretsen.

Annet om Biestø

Litt av hvert omkring Biestøa

1902: Avfallsplass

Grimstad Sundhedskommission bestemte i mai 1902 at "Søppel og andet, ikke ildelugtende, Affald" skulle plasseres på en tomt kommunen hadde leiet "paa Nachsbie, beliggende i Vinkelen mellem Veien til Biestøen og Veien til Bangs Eiendom".

1917: Biestøa til salgs

I 1917 annonseres "Eiendommen Biestøa" tilsalgs. Den frembys "med strandgjorde".

1920-22: Skipsopplag

Grimstadmannen K. Th. Einersen eide fullriggeren Audny fra 1916. Herman Drevdal forteller at i 1920 var tidene dårlige og skuta ble lagt i opplag i Vikkilen. Skuta ble lagt med akterfortøyning i Biestøa med to ankere ute forut mot Ramsdalen. I desember 1921 kom det en dag sterk vind som trakk skuta løs fra land. Fortsatt i 1970 kunne man se jernpålen på land som ble bøyet ut. Skuta fikk visstnok ingen skade.

1924: Hus til leie

I mai 1924 annonserer skipsreder Albert Andersen "Et litet hus i Biestøa tilleie." Senere føyer han til "2 værelser og kjøkken".

Barndomsminner

Johan Jørgen Ugland fortalte om kameraten Per Arnesen: "Fotball var populært, men om søndagene var barna iført penklær som de ikke fikk slite ut med vilter lek. Faren til Per Arnesen hadde oppsyn med et landsted i Biestøa hvor det var både tennisbane og badstue som guttene fikk benytte. Banen hadde et fint, tørt betongdekke der de kunne boltre seg uten å ødelegge søndagshabitten. Fotballen ble byttet ut med tennisballer og nettveggene ble brukt som mål. En vinter hadde Johan Jørgen vært i badstua sammen med kameratene. For å kjøle seg ned, stupte de ut blant isflakene på sjøen. Det iskalde sjokket var forferdelig og Johan Jørgen prøvde seg aldri på noe slikt igjen."

1928: Engelskundervisning

I mai 1928 annonserte "W. v. Düring" i Grimstad Adressetidende:
"Sprogkurset. Elever i det engelske parti møter torsdag kl. 8.30 ved Biestøa. Nye medlemmer innmeldes 25 øre pr. time."

1932: Håndtering av båter

Jørgen Andersen annonserer i 1932: "Baater hentes og landsettes i Biestø. Rimelig betaling."

Senere skriver Grømstad-Posten

"Grimstad Båtslipkompani solgt.
Da Grimstad lystseilerflåte for 25 år siden øket i betraktelig grad, blev der selvfølgelig spørsmål efter båtslipp. En del interesserte båteiere med skibsreder Albert Aindersen i spissen :dannet da et aksjeselskap under navn «Grimstad Båtslippkompani» og leide det ideelle sted «Biestøa» ved Vikkilen på 25 år. Skibsreder Albert Andersen var helt til sin død leider av samme, hvorefter den gikk over til slibsreder Th. Tønnevold. Nu er imidlertid kontrakten på leien utløpet og slippen med tilbehør solgt til skibsreder Jørgen Andersen, der akter å modernisere den og skaffe plass til 20 båter. Selskapet skal nu likvidere."

1962: Kafeteria eller motell?

Bygningsrådet i Fjære behandlet i oktober 1962 en søknad fra Nicolai (Niko) Irgens som drev Victoria Hotell i Kragerø. Han søker via C. V. Duus om å få bygge kafeteria på eiendommen Biestøa under Ytre Bie. Det meldes da at eiendommen er ca 35 dekar og at eldre bebyggelse er 86 m2 og nybygg 240 m2. Bygningsrådet godkjenner planene under forutsetning av godkjenning av kjøkkendelen fra helserådet.

Ordføreren i Fjære peker i 1963 på en rekke ugjorte men viktige tiltak for å legge til rette for turisme i Fjære. Det siste tiltaket han peker på, av 13, er vann og kloakk til Biestøa området. Ved en pengeinnsamling til svømmestadion i Osterskilen i 1963 bidrar Irgens Motell med kr 500.-

Fjære bygningsråd godkjente planene i mai '63. Det nevnes da følgende bebyggelse: "Peisestue, kalkulert til kr. 100 000. Samlet gulvflate 100 kvm. Femten hytter kalkulert til kr. 200 000. Samlet gulvflate 28 kvm. x 15. Peisestuebygg (sommerhotell), kalkulert til kr. 100 000. Samlet areal 100 kvm. — 12 rom. Soveromsbygg (sommerhotell) Samlet gulvflate 204 kvm."

Utklipp omkring hotellplanene

• 

  1962: Nicolai Irgens planlegger turisthotell i Biestøa.
  (Grimstad Adressetidende 20/12/1962)

• 

  1963: Fjære herredsstyre behandler søknad om lånegaranti. Helga Irgens er omtalt som eier av hotellet.
  (Grimstad Adressetidende 14/5/1963) Den kommunale lånegarantien ble senere avslått.

• 

  1964: Ny diskusjon i Fjære herredsstyre om kommunal lånegaranti. Herredsstyret avslo igjen.
  (Grimstad Adressetidende 4/2/1964)

1966: Kloakkledning

I 1966 ble det lagt kloakkledning, delvis under vann, fra Biestøa til Ugland landhandel.

Skipsbygging

Det finnes omfattende omtale av skipsbyggingen i Biestøa i ulike lokale oversikter.

Aanon Ommundsen Frivold anla et verft på Biestø midt på 1850-tallet.

Biestø Verft var stedet der Nils Osmundsen Braastad bygde Bark Morgengry i 1888.

Birger Dannevig forteller:

"Like utenfor Gjemleverftet lå det et annet skipsbyggeri - Biestø under gården Naksbie. I 1867 ble dette overtatt av Niels Olsen Gjemle, som anla ny kranbrygge og konsentrerte meget av kjølhalings- og reparasjonsvirksomheten der. Sønnen Johan Nielsen Ribe (1852-1918) bygget dessuten her, og leverte fem barker i tiden frem til 1882. Det ble så stans i byggingen noen år, idet skipsfarten hadde en nokså vanskelig periode samtidig som utviklingen gikk mot stål og damp."

"Kjellviga: Vår barndoms badeplass"

Åsmund Bie Eriksen skriver i sitt erindringsverk "Gamle Grimstad. Byen i mitt hjerte" om badeplasser nær Biestø.

"I den aller tørste tiden når det gjaldt bading, gikk vi som smågutter ned til Biestøa. Der ble det ikke så meget bading for vårt vedkommende, men vi hadde mye moro med lek i strandkanten hvor vi fanget tangsneller og småreker med hendene. Der nede var det også en båtslipp, hvor skipsreder Albert Andersens seilbåt ble landsatt for vinteropplag.

Den virkelige badeplassen var allikevel Kjellviga. Guttene fra Fladen tok naturligvis den korteste veien dit. Vi løp over Lunehaugen, den fjellknausen som ligger bak nåværende «Villa Ernst'». Denne bygningen hette opprinnelig «Villa Lunehaug», da Albert Andersen bygget den i 1919. Eller vi løp på en gammel sti bak denne haugen.

Stien ned til Kjellviga går bak nåværende Industrihuset, utfor bratte skrenter. Men for oss gutter var det bare en lek. Den gang snakket vi aldri om å bade. Ordet var å laue. Det hette: «Ska mi a å laue, hoppe, å gå på haue?»

Like nordøst for badeplassen lå Dovlandsbukta. Der hadde gamle Dovland sine båter. Han eide også stranden og området der. Like vestenfor i skogholtet lå den gamle kjella. I min barndom var der en stor og avlang fordypning i grunnen. Eldre folk fortalte at her kom skutene inn for å fylle vann til Østersjøturene. Nå er kjella nesten helt fylt igjen.

Like bortenfor kjella er stedet hvor småguttene badet. Der var det sandbunn som skrånet ut til «moldrapet», kanten mot dypet. Det var der vi plasket før vi kunne svømme. Men det måtte vi lære snarest mulig for ikke å bli hetende en «vassfis»."

Minner og utklipp

• 

  1959: August Gundersen fyller 80 år.
  (Grimstad adressetidende 29/10 1959)

• 

  1991: Helga Irgens 75 år
  (Grimstad Adressetidende 2/2 1991)