Bjørgen (Melhus)

Bjørgen har gårdsnummer 6, tidligere matrikkelnr. 30 og gammelt nr. 132. I Melhus tidligere nummer 123. Plassen deles inn i flere eiendommer i 2014.

Historie

Bjørgen ligger oppå åsene for gården Fremovollen på Lersskogen (mellom Hyttfossen i Klæbu og Ler) i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Veien opp åsen er bratt og svingete til en kommer oppå Bjørgen. I dag er det bygd en ny skogsbilvei opp, men for ikke mange år siden var det en kronglete kjerrevei på stedet. Naturformasjonene på Bjørgen er en blanding av sletter og flate myrer, og små bratte koller av berg. Vegetasjonen er overraskende frodig med innslag av plantearter som er typiske for områder som beites av både sau og storfe. Einerkratt omgitt av sletter av gras og urter. Plassen Bjørgen benyttes i 2013 til fritidsformål. Gården Framgarden hadde seterrett her. Opprinnelig var ikke Bjørgen en seter men en husmannsplass og derav et bosted på lik linje med Tangvoll i Klæbu og Håen ved Lundamo i Melhus. Det har vært fastboende folk i Bjørga i lange tider. I koppskattlisten fra 1645 er det under husmenn nevnt Halduor Bjørgen og hans hustru, videre 1657 bygslet Haldor Borten en liden plads kaldet Bjørgen, der for lang tid siden var oppryddet af fælles bomark. Bygdeboka i Flå skriver Bjørgen var husmannsplass før 1655, da den ble skyldsatt, og at den skal ha tilhørt Bolland. Under Den store nordiske krig (1700-1721) lå Bjørga øde. Det har ikke vært fastboende i Bjørga siden 1762.

I 2014 har navnet Bjørgen blitt tolket som om det kan komme av det gammelnorske ordet Borg, for bygdeborg. Bjørga kan sees i øst fra Nesset på nordsiden av Selbusjøen, der det kalles Nesenvalain (varde ved Nesset). Videre ser man sørover fra Bjørga mot Gauldalen. Gamle ferdselsveier som passerer Bjørga vitner om lang tids ferdsel. Blant annet kom pilegrimene denne veien, på vei mot eller fra Nidaros. De krysset Fremodalen på vei til eller fra Vassfjellet her. Flere steder med produksjon av jern ligger ikke langt unna Bjørga, og transporten av produktet jern må ha passert stedet. Teorien om at det kan ha stått en bygdeborg her, er ikke så usannsynlig.

Gården Håggålykja hadde også en seter i Bjørgen. Marit Langland (Håggålykja) var setertaus der i sin tid. Andre setertauser var Sigrid Bollandsås i 17 år, da Nedre Lnagland eide setra. Senere var Siri Skotterød, Ingebrog Reitan og Oline Reitan tauser.

Følgende historie skal ha hendt på setra Bjørgan, fortalt av Ane Engan:

Da Ingeborg Reitan (gift Beskeland) var setertaus i Bjørga midt i 1920-årene, skulle Olga Loe og jeg være på setra i en periode. Vi var vel i 7-8 års alderen den gangen. En kveld måtte Ingeborg i veg å lete etter noen kyr som ikke var kommet heim. Før hun gikk, måtte Olga og jeg love at vi ikke måtte gå i vedskjulet og bruke øksa. dette lovte vi, men det første vi gjorde etter at Ingeborg hadde gått, var nettopp å gå i vedskjulet. Ingen av oss hadde håndtert øks før. Det gikk ikke bedre en at jeg hogg meg i kneet. Sjuåringen Olga måtte springe til Framgården og varsle om uhellet. Far (Johannes Ler) kom ridende utover. Han hadde med seg ustyr og sydde sammen såret etter at det var renset godt. Såret grodde og kneet ble like godt igjen. Arret har jeg fremdeles - 72 år etter uhellet, slutter Ane's historie.

Eiere

• 1657: Kongen var eier.
• 1662: Pansatt av Kongen til Jens Friis.
• 1667: Jens Friis sønn Wincentz eier.
• 1690: Enka etter Wincentz Anna Mortensdatter er eier.
• 1726: Torsten Wiethe kjøpte alle eiendommene i Flå (Melhus)som tilhørte enken Anna Friis.
• 1776: Flere går sammen om å kjøpe Bjørgen. Disse var John Esten, Aren og Jens Bolland, og John Langland Bjørgen. Disse kjøpte sine gårder samtidig etter Torsten Wiethe.
• De ulike parsellene skiftet fra 1776 ofte eiere.

Husmenn og brukere

• 1645: Haldour Bjørgen og hans hustru (koppskattlisten).
• 1657: Haldor Borten. Det står da skrevet i skjøtet dette om plassen Bjørgen: " En liten plads kaldet Bjørgen, der for lang tid siden var oppryddet af fælles bomark".
• 1680 til 1690: Kristoffer er bruker.
• 1701-1723: Den store nordiske krig foregår, og Bjørgen ligger øde i hele denne perioden.
• 1729: Nils er bruker.
• 1745: Halvor er bruker.
• 1747: Svend Hansen født på Dahl i 1715, og død på Bjørgen i 1762. Han var gift med Kirsti Nilsdatter Fremo. Hun flyttet fra Bjørgen da Svend døde i 1762. Sammen hadde de barna:

1. Hans født i 1747.
2. Nils født i 1749, døde i 1768.
3. Marit født i 1755.
4. Berit født i 1757.
5. Mali født i 1760.

• 1786: John L. Bolland med flere, Ole Johnsen og Rasmus Olsen Hokseggen kjøpte Bjørgen.
• 1797: Jens E. Fremo sin andel skjøtet over Bjørgen sammen med Fremo til sin sønn Even J. Fremo.
• 1799: Skjøtet til Ole og Rasmus Hokseggen over på Ole, Simon og Jens Bolland.
• 1818: Skjøtet Ole Estensen Bolland sin del av Bjørgen til Even Jensen Fremo.
• 1826: Skjøtet Even J. Fremo til sønnen Esten Evensen Klepp, som var født Fremo. Senere eier var Jens E. Klepp.

Kilder og litteratur

• Hugdahl, Endre: Seterliv i Flå, 1997.