Blasius av Sebasteia
Blasius av Sebasteia (eng: Blaise: it: Biagio; rus: Vlasij) ble født på 200-tallet og skal ha vært biskop av Sebasteia i Lilleasia, i dag Sivas i Tyrkia. Men vet imidlertid ikke noe med sikkerhet om ham, ikke en gang noe troverdig. Det er ikke noen spor av hans kult før på 700-tallet og den ble da svært utbredt både i øst og vest. De første tegn på Blasius-legenden er funnet i den nedre kirken i basilikaen San Clemente i Roma og stammer fra 800-tallet. Volbu stavkirke i Øystre Slidre, fra 1146-1147 var viet til ham. Denne ble revet og avløst av ny kirke i 1831.
Han skal ha lidd martyrdøden under forfølgelsen av de kristne som ble iverksatt av den romerske keiser Licinius. Blaise skal her ha blitt fengslet, revet i stykker med ullkammer og til slutt halshogd. Dette skal ha skjedd i år 316 evt. Hans minnedag er Blåsmesse 3. februar. Dagen er merket av på 3/4-deler av primstavene i Norge, det vanligste merket er en bispestav, med også med et skip for fulle seil, et horn eller et blåsende ansikt.
Mange mirakler ble knyttet til Blasius og gjorde ham til en populær helgen i middelalderen og han ble regnet som en av de fjorten nødhjelpere.
Den mest kjente overlevering er at han under sitt fangenskap i et romersk fengsel reddet livet til en ung medfange som hadde satt et fiskebein i halsen og holdt på å ble kvalt. Slik oppsto St. Blasius' velsignelse som stammer fra 1500-tallet. Fortsatt nyttes denne på minnedagen, hvor to lys, som ble velsignet dagen før da det var Kyndelsmesse, blir holdt som et andreaskors over hodet på den som velsignes, eller berører halsen, mens følgende bønn framsies:
- Per intercessionem Sancti Blaslii liberet te Deus a malo gutteris et a quovis alio malo («Måtte Gud på forbønn av den hellige Blasius bevare deg fra halsonde og alle andre plager»), etterfulgt av velsignelsen.
Den hellige Blaise er skytshelgen for Dubrovnik (Ragusa), leger, bakere og musikanter, bygningsarbeidere, murere, steinhoggere, gipsarbeidere og snekkere, ullkardere, ullhandlere, vevere, garvere, hattemakere og skomakere; for husdyr og hester, for ville dyr; mot halssykdommer, hoste, blæresykdommer (tysk: Blasenkrankheiten), blødninger, byller, kolikk og tannpine, mot pest; og for et godt skriftemål.