Blåsmesse
Blåsmesse, kalles også Blasiusmesse, er 3. februar og er opprinnelig en katolsk høytidsdag som ble feiret til minne om biskop Blasius av Sebasteia i Lilleasia. Under forfølgelsen av de kristne som ble iverksatt av den romerske keiser Licinius, skal han ha blitt fengslet, revet i stykker med ullkammer og til slutt halshogd. Dette skal ha skjedd i år 316 evt. Den hellige Blasius regnes som en av de fjorten nødhjelpere.
Dagen er merket av på 3/4-deler av primstavene i Norge, det vanligste merket er en bispestav, med også med et skip for fulle seil, et horn eller et blåsende ansikt.
I folketroen
Blasius var nok likevel ikke så veldig kjent blant folk flest, og det fremmedartede navnet ble koblet til verbet å «blåse», og i folketroen oppstod mange værspådommer knyttet til hans messedag som ble kalt blåsmesse. Blant disse var at om det blåste på denne dagen, skulle det bli blest hele året. Det var også forestillinger om at det ved blåsmesse ble blåst liv i alt som hadde ligget i dvale om vinteren, mens dersom det var stille vær, skulle det bli få ormer dette året. Sterk vind varslet mange ormer, padder og annet utøy om sommeren (Telemark og Romsdal).
Været kunne også varsle om fiskelykken. Vinden fra øst varslet at skreien komme sent og stå dypt, men kom den fra vest, ville skreien komme tidligere og stå på grunnene (Namdalen).
Man måtte heller ikke bruke reedskaper som gikk rundt denne dagen, som spinnerokk eller kvern, for da kunne husdyrene få «sviva», som gjorde at de løp rundt i ring til de styrtet.
St. Blasius’ velsignelse
Fortsatt nyttes St. Blasius’ velsignelse på denne dagen, hvor to lys, som ble velsignet dagen før da det var Kyndelsmesse, blir holdt som et andreaskors over hodet på den som velsignes, eller berører halsen, mens følgende bønn framsies:
- Per intercessionem Sancti Blaslii liberet te Deus a malo gutteris et a quovis alio malo («Måtte Gud på forbønn av den hellige Blasius bevare deg fra halsonde og alle andre plager»), etterfulgt av velsignelsen.