Bondevennrørsla

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bondevennforeningene)
Hopp til navigering Hopp til søk
Søren Jaabæk (1814–1894) var grunnlegger av den første bondevennforeninga.

Bondevennrørsla var en av de første politiske massebevegelsene her i landet. Den første bondevennforeninga ble grunnlagt av Søren Jaabæk i 1865, og i 1870 var det hele 208 lokalforeninger og et hovedsete i Mandal. På det meste var det omkring 300 lokalforeninger og rundt 30 000 medlemmer. Rørsla ga ut Folketidende, som på det meste hadde 20 000 abonnenter.

Omkring femten år tidligere hadde thranerørsla blitt den første poltiske massebevegelsen i Norge, og organisasjonsmessig kan en se en del likheter. Men mens thranittene rekrutterte primært blant arbeidere og husmannsfolk, var bondevennene en bevegelse for gårdbrukerne. De opplevde en økonomisk nedgangstid i 1860-åra, og stilte flere krav for å motvirke dette. Spesielt kan nevnes et krav om sparsommelighet i statsøkonomien, kamp mot embetsmannsstyret og utjevning av klasseforskjellene mellom bønder og embetsmenn.

Ved stortingsvalgene i 1868, 1870 og 1873 hadde bondevennene stor framgang. Spesielt kan en nevne stortingsvalet i Nordre Bergenhus 1870, der fire av de fem valgte var tilknytta rørsla. Etter sistnevnte stortingsvalg begynte aktiviteten i lokallaga å avta raskt, og etter 1874 var det bare noen få steder hvor det fantes aktive lag. Folketidende ble utgitt av Søren Jaabæk fram til 1879, men hans fordhold til lokale bondevenner ble stadig mer anstrengt, blant annet på grunn av at han helte mot grundtvigianisme heller enn den pietisme som gjennomsyra bondevennforeningene. De som ble opprettholdt gikk over til å bli sokneforeninger eller landboforeninger. Da partiet Venstre ble grunnlagt i 1884 ble tidligere bondevennforeninger enkelte steder gjenoppretta som venstrelag. I noen tilfeller er kontinuiteten tydeliggjort ved at venstrelaget fortsatte å bruke bondevennforeningas referatprotokoll.

Kilder