Boplikt

Boplikt er en ordning som sikrer at visse eiendommer benyttes som helårsbolig. Det man oftest støter på er boplikt som er innført for å hindre avfolking ved omgjøring av bolig til fritidseiendom eller for å sikre at landbrukseiendommer holdes i hevd. Dette er særlig vanlig i kystkommuner der det er mange som ønsker hytte nær sjøen, og på landbrukseiendommer overalt i landet. Det finnes også boplikt knytta til tvungen bruk av tjenestebolig.

Boplikt etter odelsloven

Fra 1974 til 2009 var hovedregelen at når man overok en eiendom på odel varr det fem års- bo- og driveplikt. Dersom man overtok etter regelverket om odelsløsning var det ti års bo- og driveplikt. Det kunne gis fritak fra dette, dersom avkastningsevnen var for dårlig eller dersom bygningsmassen var i for dårlig stand. Det var kommunen og fylkeslandbruksstyret som førte tilsyn med dette regelverket. Boplikt etter odelsloven var personlig; man kan ikke leie ut eiendommen til andre.

Dette regelverket ble endra i 2008 med virkning fra 1. juli 2009. Det ble da ført i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser, og inntatt i konsesjonslovens §5.

Boplikt etter konsesjonsloven

Også konsesjonsloven ble innført i 1974, og fra 2008 har den hatt med den gamle bestemmelsen i odelsloven også. Som hovedregel er det boplikt i fem år ved erverv av jord- og skogbrukseiendommer på over 100 dekar totalt, eller eiendommer der mer enn 25 dekar er fulldyrka. Boplikten er personlig, og det kreves at eieren er oppført som bosatt der i folkeregisteret. Det gis unntak dersom eieren er i skolepliktig alder (noe som særlig kan skje ved overtaking på odel), er i militærtjeneste, eller er stortingsrepresentant. For å oppfylle boplikten må man være til stede minst 50 % av nettene gjennom året; i praksis tolkes dette som at man kan være fraværende maksimalt 180 netter. Dersom man tilbringer mer enn 50 % av nettene på eiendommen, men det er andre omstendigheter som fører til at man ikke kan være ført på adressa i folkeregisteret, kan departementet etter søknad fravike kravet om registrering. Dette kan for eksempel skje der eierens familie er bosatt annet sted, men eieren allikevel oppfyller tidskravet.

Da loven ble innført i 1974 var størrelseskravet bare på fem dekar. Dette ble senere økt til 100.

I tillegg til jord- og skogbrukseiendommer som utløser automatisk boplikt, kan kommunene etter konsesjonslovens §7 innskjerpe boplikt også for andre eiendommer. Det kan gjøres for enhver bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Det gjøres unntak ved overdragelse innen familien og ved arv. I 2008 ble det innført en mulighet til å også inkludere eiendommer som er overdratt innen familien. Slik boplikt er upersonlig, så eier kan la andre bo der så lenge det er noen der minst 50 % av nettene. Dette kan ikke gjøres gjennom korttidsutleie, men en vanlig måte å omgå boplikt er å leie ut deler av året, og så bruke eiendommen som fritidsbolig resten av året. Omkring 80 kommuner har innført slike skjerpelser, men enkelte har fjerna dem igjen. Ofte er det bare deler av kommunen som har boplikt.

Tjenestebolig

Det er i dag særlig i Forsvaret og blant prester at det finnes boplikt. Tidligere hadde også distriktslegene tjenestebolig med boplikt, men dette ble oppheva i 1984 da ordninga med kommuneleger ble innført.

En innvending som har kommet mot denne formen for boplikt, er at de som må bo i tjenestebolig ikke har samme anledning som andre til å bygge seg opp kapital gjennom eierskap til egen bolig.

Diskusjon omkring boplikt

Reglene om boplikt er et særnorsk fenomen, og det er mange som er motstandere av den. En hovedinnvending er at den begrenser den personlige friheten som er knytta til eiendomsinnehav.

I 2007 avgjorde EU-domstolen at reglene om personlig boplikt på landbrukseiendommer i Danmark er i strid med prinsippet om fri kapitalbevegelse. Dette har så langt ikke fått konsekvenser for Norge, da dommen kun gjelder medlemsland i EU, ikke EØS-land.

Det har blitt fremma synspunkter om at boplikten er i strid med artiklene 13 og 17 i FNs menneskerettserklæring. Artikkel 13 omhandler retten til å bo hvor man vil innafor en stats grenser, og artikkel 17 omhandler eiendomsretten. I den nevnte dommen fra EU-domstolen i 2007 kom man til at personlig boplikt strider mot punktet, men det er ikke vurdert om upersonlig boplikt vil stride mot det.

Det er også innvendt mot boplikt at den medfører et verditap på eiendommen. Dette kan i sin tur føre til mindre investeringslyst, og dermed til at det blir vanskeligere å selge i områder med boplikt.

Det har også kommet kritikk mot manglende oppfølging i form av en evaluering av ordninga. En del kritikere mener at boplikten har virka mot sin hensikt, og man vet egentlig lite om hva virkningene er over tid.

Litteratur og kilder

• Boplikt på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Boplikt, Landbruksdirektoratet.