Borg (Hamarøy gnr. 248)
| Borg | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 248 |
Borg ligger på den sørøstlige sida av Hylløya i Tysfjord. Gården grenser i øst mot gnr. 47 Hulløy går ved Seljeneset. Grensa mot gnr. 50 Hulløynes i vest går ved ei lita elv med navn Bukelva eller Rapa. I sør grenser gården mot Hulløy-sundet, og i nord går grensa mot fjellet Vetten, som rager om lag 600 meter over fjorden.
Navnet Borg kan utledes i to retninger. Den første er i retning av en geografisk formasjon, for eksempel en isolert høyde. Den andre kan utledes fra et utgangspunkt at navnet er et oppkallelses-navn, hvor borg eller vern kommer fra ur-gammel bruk av gården til beskyttelse.
Gårdens jordsmonn består av mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn, og med innslag av organisk materiale og forvitringsjord fra øyas egen fjellgrunn. Boniteten blir derfor anslått til middels verdi.
Borg i de eldste tider
Borg er en gammel samisk bosetning på sørsida av Hulløya i Tysfjord. Hvor langt tilbake gårdens historie strekker seg vet vi ikke, men gården kan med sin geografiske beliggenhet spilt en viktig rolle tilbake til urtiden. Dette gjenspeiler seg også i gårdsnavnet.
En av de første kildehenvisningene til gården Borg stammer fra 1615. Dette året ble same ved navn Hellie Anndersenn [Helge Andersen], som var bosatt i Borgenn [Borg] dømt for å ha gitt et ”munndslag” til en annen ”find”. Straffen for ugjerningen ble ½ daler i bot og saksomkostninger.
Gårdsdrift på Borg
Matrikkelutkastet for 1666 og 1667 gir oss det første innblikket i hvordan Borg ble drevet som gårdsbruk. Gården blir beskrevet som finnejord og rydning. Eneste bruker var Lauritz Erichsen, som drev gården på tradisjonelt sjøsamisk vis. Dette innebar at han holdt husdyr, dyrket korn og fisket i fjorden, ikke ulikt det vi andre steder i Nord-Norge finner blant fiskerbøndene. En vesentlig forskjell lå i klesdrakten, boligmassen og kulturen. I 1667 sådde Lauritz ½ tønne bygg. Av husdyr holdt han 2 kyr, 1 kalv, 10 sauer og 10 geiter. På bakgrunn av gårdens beskaffenheter ble Borg taksert til 1 pund.
I årene mellom 1667 og 1720-tallet gir sjøfinneskatten og ekstraskattene den beste oversikten over bosettinga på Borg. Sjøfinneskattemanntallet for 1691 forteller oss at Peder Larsen var bosatt her, og at han dette året betalte ½ riksdaler i skatt. For årene 1711 til 1718 går det igjen ett navn på Borg. Det er Jacob Ellefsen, som i tillegg til ovennevnte skatt også betalte inn skoskatt, krigsskatt og dagskatt.
Matrikkelen for 1723 gir den neste detaljerte oversikten over gårdsdriften på Borg. Ettersom gården fremdeles var å regne for ei finnerydning vet vi at beboerne hittil hadde vært samiske. Bruker i 1723 var Lars Joensen. Han holdt 3 kyr, 2 kalver og 12 sauer. Solforholdene på Borg ble betegnet for å være gode, men til korndyrking var jorda uegnet ettersom den var temmelig tungvunden. Lars sådde likevel ½ tønne blandkorn, som en blanding av havre og bygg. Av dette kunne han høste 5 skjepper korn. Når vi vet at 1 skjeppe tilsvarer 1/8 tønne korn, viser dette at avkastningen var begredelig. Ved å så 4/8 tønne fikk han bare 5/8 tønne igjen. Av jorda fikk Lars Joensen ellers 7 lass med høy til dyrene. Av andre beskaffenheter nevner matrikkelen at skogen ga nok trevirke til oppvarming, mens fiske i fjorden bare delvis var nok til å sette mat på bordet. På bakgrunn av dette ble gården taksert til 18 skilling.
De overnevnte forholdene var nok avgjørende for at Lars Joensen og familien hans med tiden ikke så det likt å bli boende på Borg. På høsttinget 15. oktober 1753 ble det stadfestet at finnerydningen, i som tidligere hadde blitt brukt til gressleie av Lars Joensen, nå hadde ligget forlatt og øde. Dette forteller oss at Lars og familien ikke fant gården drivverdig nok for hus-dyrene deres, og valgte å bosette seg på en annen gård. Hvor familien bosatte seg etter oppholdet på Borg vet vi ikke. De korte avstanden over fjorden gir mange muligheter. Ettersom byggingen av gammer var relativt lite ressurskrevende, var heller ikke jobben med å sette opp et nytt bosted omfattende.
Etter Lars Joensen ble Erik Eriksen ny oppsitter på finnerydninga på Borg. Fra tingboka for 1760 får vi opplyst at tingenes tilstand ikke var blitt noe bedre for den nye brukeren enn for den gamle. Erik Eriksen ble på tinget dømt for å ha hugd og utført 5 tylfter [dvs. 60] bjelker av egen skog til Vesterålen. Fogden påpekte at samene i Tysfjord hadde fått oppleste dette forbudet med jevne mellomrom. Årsaken til forbudet lå i at gårdene kunne ha knapt med tømmer til eget bruk, og at ”den største del av deres [samenes] egne huse er meget brøstfeldige [forfalne]”. Senere opp-lysninger tyder på at gården aldri ble bosatt av Erik, men kun ble forsøkt utnyttet til økonomisk vinning gjennom gressleie og tømmerhogst.
Tap av gamle rettigheter
Etter at gården hadde ligget brakk i flere tiår, ble Borg omgjort til kongelig matri-kulert jord 16. oktober 1776. Grunnlaget for omgjøringa var et besøk av ei besiktig-elsesnemnd bestående av lensmann Anders Svane og fire oppnevnte medlemmer. Vit-nene forklarte at plassen ikke hadde vært ryddet på de siste 30 til 40 årene. Opplys-ningene ble bekreftet av Per Aanetsen fra Hulløynes. Ettersom oppsitter Erik Eriksen ikke møtte til tinget, lot fogden Borg føres inn i kongens jordebok med 1 pund og 6 mark i skyld. Dermed var de om lag 150 år gamle samiske eiendomsrettighetene tapt for alltid. En ny ære startet nå, hvor brukerne av gården ble leilendinger under den dansk-norske krona.
De begrensede mulighetene gården bød på gjorde trolig sitt til at nye oppsittere lot vente med å melde sin interesse for Borg. Første leilending etter den statlige overtakelsen kom først 3. desember 1789, da Anders Larsen bygslet 1 pund av gårdens mark.
1800-tallet
Folketellingen for 1801 gir oss et innblikk i Anders Larsens liv på Borg. Anders f. 1761 på Helland, ble i 1789 gift med Berit Jacobsdatter f. 1763, fra Ripvik. I løpet av tida si på Borg fikk familien tre barn; Anders f. 1790, Arent f. 1793 og Ane Maria f. 1796, men Anders døde bare halvannet år gammel. I 1801 huset familien også Berits mor, Caren Gullicsdatter. f. ca 1735. Anders Larsens søster, Inbor Larsdatter f. ca 1770, tjenestegjorde også her. Folketellingen gir ingen detaljert beskrivelse av gårdsdriften bortsett fra at Ander blir oppgitt å være ”find og gaarbeboer”.
Matrikkelutkastet for 1802 forteller at gården fremdeles hadde én oppsitter. Ettersom bruket ikke kunne vise til noen videre ”herligheder” ble verdien satt til 41 riksdaler og 64 skilling.
Tre år senere, i 1805 døde Berit Jacobsdatter, og Anders ble enkemann. I 1806 giftet Anders Larsen seg for andre gang, denne gang med Elen Gulliksdatter f. 1775. Samme år som bryllupet sto, fikk Anders og Elen sønnen Nils f. 1806. To år senere kom også datteren Ane f. 1808.
1820- til 1840-tallet
Forhandlingsprotokollen av 17. august 1818 oppgir at Anders Larsen fremdeles var eneste oppsitter på Borg. I forhold til husdyrholdet kan vi ikke se de store forskjellene i gårdens muligheter siden matrikkelen 1723. Bruket ble anslått til å kunne holde 1 hest, 2 kyr og 8 småfe. Den største forskjellen ligger i korndyrkinga, som for de siste sjøsamiske oppsitterne ga en avkastning på begredelige 20 %. I 1818 ble det oppgitt at det kunne såes 1 tønne bygg på gården, og at det av denne ble høstet 3 fold. Forskjellen i avkastning henger trolig sammen med nye og forbedrede redskaper, som ikke hadde vært tilgjengelige for 1600- og 1700-tallets oppsittere. Til tross for at mulighetene til å dyrke korn var forbedret, var jordbunnen å regne som steinaktig.
Anders rydding av en del beitemark gjorde at utmarksbeitet på Borg var godt. Han hadde likevel ikke ryddet mer skog enn at denne ga tilstrekkelig med både brensel og materialer til husreparasjoner. Ettersom fiskeriene i på heimsjøen ble ansett til å være like gode som for nabogårdene ble Borg gitt proporsjons-tallet 4. Til sammenligning vet vi at Hulløy ble gitt proporsjonstallet 10 samme år.
Da Anders Larsen døde i 1822 ble bygselsseddelen for en periode overtatt av Aren Andersen. Aren f. ca. 1760, ble i 1818 gift med Sirie Guldbrandsdatter f. 1789. Familien fikk barna; Barbroe f. 1821, Jon Andreas f. 1822, Elen f. 1824 og Guren f. 1833. Verken Jon Andreas eller Guren levde til å bli to år. Familien var bosatt på Borg til et stykke ut på 1830-tallet. De flyttet så videre til Njalmaus.
Siste leilending på det statseide gården ble Per Johnsen, som overtok drifta etter Aren Andersen. Den endelige bygselskontrakten ble undertegnet 16. september 1843, hvor Per Johnsen bygslet 1 pund og 6 mark i kongens jord på Borg. For dette måtte han betale 4 skjepper og 3 og 2/7 fjerdingskar bygg til statskassa. Per f. ca 1795, ble i 1826 gift med Inger Marie Olsdatter. Paret fikk barna; Agnetta Berith Kirstine f. 1827, Andreas f. 1829, Anders f. 1830, John Andreas f. ca. 1834, og Nils Andreas f. 1839. Etter å ha startet opp med gårdsdrift som leilending under staten, skulle Per Johnsen oppleve at Borg i de siste 20 årene av hans liv kom over på private hender.
Gårdshistorie for Borg
8. mai 1858 la John Peder Johnsen inn et bud på gnr. 48 Borg på 221 spesidaler. 3. november samme år ble budet godkjent, og 13. november ble skjøtet utstedt til den nye eieren. Selv om John Peder nå var formelt sett var eier av den jorda han bodde på, kunne han ikke se bort fra de gamle avtalene som alt var inngått. Leilendingen Per Johnsen hadde alt inngått en feste-avtale med staten, og denne kunne ikke John Peder overprøve. I skjøtet står det følgende: ”Kjøperen har å svare den fratredende leilending Peder Johnsen og dennes hustru for Dens levetid sådant årlig føderåd; fôr til 4 småfe samt agerland til utsæd av 1/8 tønde byg og ¼ tønde poteter samt frit fornødent hus og brænde”.
I 1865 finner vi tre husstander på Borg. Den første besto av John Peder Johnsen f. ca 1836 og kona Jacobine Jacobsdatter f. 1824, samt barna Jakob Andreas f. 1859, Magdalene Dorthea f. 1862 og Anna Karoline f. 1865. Johan Peder Jentoft kom til verden i 1868. Familien levde av en kombinasjon av fiske og jordbruk, hvor gården holdt 1 hest, 6 kyr, 10 sauer og 3 reinsdyr. John Peder sådde i tillegg 2 skjepper bygg og satte 5 tønner poteter. Den tidligere leilendingen Per Johnsen bodde fremdeles på gården. Etter avtalen som fulgte skjøtet måtte John Peder Johnsen derfor også fø på 5 sauer for Per og sønnen hans Andreas.
Den tredje husstanden besto av Amund Jacobsen f. 1820, og kona Anne Paulsdatter f. 1810. Amund møtte Anne i Kvæfjorden, og hadde bosatt seg der i mange år sammen med henne. Mens de bodde i Kvæfjorden fikk Amund og Anne barna; Inger Susanne f. 1844 og Laurits Andreas f. 1855. I 1865 drev de Borg-Sommerset med 3 kyr og 8 sauer.
1870-tallet
I 1868 døde John Peder Johnsen, og enka Jacobine Jacobsdatter ble sittende igjen med ansvaret for gården. Folketellinga for 1875 viser oss at det fremdeles var tre husstander på Borg. Jacobine og barna drev hovedbruket med 1 hest, 1 ku, 8 sauer og noe korn og potetdyrking. Hos seg hadde Jacobine også en fiskerfamilie fra Jokkmokk i Sverige. Dette var Peder Olsen f. 1825, kona Siri Anna Pedersdatter f. 1825 og barna Peder f. 1853, Maren f. 1857 og Elen f. 1860.
Den tredje husstanden besto fremdeles av Amund Jacobsen og familien hans. Her hadde det skjedd en rekke endringer på de ti årene siden sist folketelling. Amund, som ble oppgitt å være Husmann med jord, hadde nå også arbeid som postfører i Tysfjord. Det er ingen tilfeldighet at flere postførere i fjorden var bosatt på Hulløya, ettersom øya den gang var sognets midtpunkt. Siden 1865 hadde Amund og Anne tatt til seg de to pleiebarna Emilie Kristine Amunds-datter f. 1865 og Jonethe Pauline Johnsdatter f. 1868. Familien drev nå Borg-Sommerset med 2 kyr og 10 sauer. Det ble sådd ½ tønne bygg og satt 2 ½ tønne poteter.
1880-1900
Amund Jacobsen drev sommersætra på Borg fram til han døde i august 1884. Etter ham tok sønnen Laurits Amundsen over drifta. Laurits ble i 1880 gift med Inger Anna Johnsdatter f. 1855. Sammen fikk de barna Anne Kristine f. 1881, Karen Josefine f. 1883 og Eivind Ludvig f. 1884. Inger Anna gikk bort bare to måneder etter å ha født Eivind Ludvig. Laurits ble dermed enkemann i en alder av bare 29 år. I 1889 giftet Laurits seg på ny. Denne gang var den utvalgte Magdalene Dorthea Johnsdatter, datter av Jacobine Jacobsdatter, eieren av gnr. 48 Borg. Laurits og Magdalene fikk barna Edvin Ludvik f. 1889, Alvilde Jacobine Hansine f. 1892, Amandus Joachim f. 1894 og Marie Lovise f. 1897. Magdalene døde i 1897, bare to måneder etter Marie Lovises fødsel. Etter hennes død arvet Larits Amundsen deler av stuebygningene på hovedbruket til en verdi av 280,- kr. Om disse ble flyttet ut fra gårdstunet vites ikke. I tillegg mottok sønnen Amandus en arv på 10 kr og 25 øre.
I 1896 døde Jacobine Jacobsdatter. Dermed ble sønnen Jakob Johnsen eier av gnr. 48 Borg. Jakob ble gift, og bosatte seg på gården sammen med Elen Anna Knudsdatter f. 1861 fra Hestvik. De fikk i løpet av tida på Borg barna Inger Amanda f. 1885, Johan Karl f. 1886, Bernhard Kornelius f. 1888, Ingvald August f. 1890, Jacob Ingemann f. 1892, Ellida Jacobine f. 1894, Inga f. 1896 og Jacob Ingvald Bergiton f. 1898.
1900-tallet
Folketellinga for år 1900 forteller at antallet husstander på Borg var redusert til to. Dette var Jakob Johnsen, og kona Elen Johnsdatter og barna, og enkemannen Laurits Amundsen, to av barna og Laurits søster Inger f. 1840, som også var enke.
2. februar 1901 giftet Laurits seg for tredje gang. Han giftet seg nå med Ingeborg Pernille Eliasdatter f. 1860, fra Hornindal. Familien drev gården videre som husmenn under Jakob Johansen fram til 28. november 1923, da gårdparten deres ble utskilt som bnr. 2 Øvre Borg med 0,60 mark i skyld. Skylddelingsforretningen fastslo at utmarksslåtten, landslåtten, torv-myrene og enhver forekomst av eventuelle mineralfunn eller lignende skulle benyttes av eierne i fellesskap.
Jakob og Elen drev bnr. 1 fram til 4. november 1929. Ettersom de tre førstefødte barna Inger, Johan og Bernhard alt var gått bort, ble skjøtet på gården solgt til sønnen Ingvald August Jakobsen for 2000,- kr.
Etter 1930
Ved overtakelsen av gården ble Ingvald i papirene omtalt som ungkar. Han beholdt denne statusen fram til 1932, da han giftet seg med Helga Pedersen f. 1899, fra Kvæfjord. I løpet av årene på Borg fikk Helga og Ingvald de tre barna Per Eliot f. 1931, Egil Johan Bernt f. 1936 og Hjalmar Jacob f. 1939. Ingvald og Helga forble eiere fram til Ingvalds bortgang i 1957. Etter to år som enke overførte Helga skjøtet på gården til sønnen Egil Borg i 1959. Siden den gang har han vært oppført som eier av gnr. 48 bnr. 1 Borg på Hulløya i Tysfjord.
Bnr. 2 Øvre Borg ble skilt ut fra bnr. 1 Borg den 28. november 1923. Den nye eieren var Laurits Amundsen, som tidligere hadde vært husmann under Jakob Johnsen på bnr. 1. Laurits skulle få oppdage at det ikke var bare enkelt å drive gårdsdrift i Tysfjord i de harde ’30-årene. 23. mars 1936 ble gården erklært solgt på tvangsauksjon, men den kom trolig tilbake i Laurits hender like etter. 16. mars 1946 overtok sønnen Amandus Borg gården etter at gården var solgt igjen var solgt på auksjon. For Øvre Borg måtte Amandus ut med 1500,- kr.
Amandus giftet seg i 1934 med Olga Karoline Nikoline Hansen f. 1891, fra Helland. Amandus og Olga sto som eiere av gården fram til deres bortgang i henholdsvis 1991 og 1981. Pr. 2009 er det Frid Opdal, bosatt i Narvik, som står oppført som eier av gnr. 48, bnr. 2 Øvre Borg på Hulløya i Tysfjord.
|
Borg (Hamarøy gnr. 248) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |