Brødrene Halvorsen garveri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Brødrene Halvorsen garveri ble etablert i Stavanger i 1903/04 av brødrene Torger og Ole Halvorsen ved kjøpet av det gamle "Bullagarveriet" i Lagårdsveien 39. Garveriet var i drift til 1949. Garveriene i Stavanger omtales i egen artikkel.

Brødrene Halvorsen

Brødrene Torger (1873–1962) og Ole Halvorsen (1877–1928) hadde vokst opp i Stavanger med en tredje bror Halvor (f 1871), søstera Hansine (f 1875) og mora Elisabeth (Lise) Severine Torgersen (f 1852). Faren Halvor Torgersen (f 1841) hadde vært styrmann og døde relativt tidlig. Torger og Ole gikk i garverlære, blant annet på Strandsiden. Deretter bodde Torger noen år i USA før han kom hjem og ble bestyrer av Stavanger Dampgarveri i Strandgaten 88, hvor han var i fem år. Torger Halvorsen ble gift i 1899 med lærerinne Laura Margrethe Rimestad (f 1877). De fikk to sønner og to døtre. De bodde først "på Straen", så Jelsagata 23 på Storhaug før de flytta til Muségata 34 på Våland. Ole Halvorsen ble gift med Ingeborg. De fikk sønnen Henry (1902–1981). Familien leide hus i Schives gate 11, etter at Ole hadde bodd med mora i Laveien 29, rett ved garveriet de seinere skulle overta. Seinere kjøpte de hus i Schives gate 28.

"Bullagarveriet"

Kart 1878 viser husene i Lagårdsveien. Bullagarveriet er der det med blyant er skrevet «39».

I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i desember 1929 kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet til Stavanger i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.

"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull (f 1840) etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på et av bruka av Bispeladegården. Garveriet lå i Hetland fram til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1879. Jens gikk konkurs i 1881, under den store depresjonen, og garveriet havnet på tvangsauksjon. Garvermester John Lea på Holmen fikk tilslaget. Etter farens død delte sønnen Ole Johan Lea opp eiendommen i det som seinere skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien, ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag. Gjørvaag dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.

Branntakstene gir oss et bilde av hvordan de mindre, håndverkspregede garveriene i Stavanger så ut. Garveribygningen ble i 1887 beskrevet som tegltekket, dels av mur dels i bindingsverk. Den var bordkledt og malt på den ene siden, 19 m lang, 4,4 m brei og 5 m høy. I første etasje var fire små og ett større rom med 10 nedgravde barkekasser. Andre etasje var avdelt i to rom, og med et åpent loftsrom over. Det vesle tilbygget hadde dannet bindeledd med hovedbygningen i nr 41. I 1891 var det mindre bygget revet og garveriet utvidet med et nytt tømret tilbygg reist ut mot gaten. Garveribygningen var dermed blitt 22,7 m lang, hvorav 15,7 m var 4,3 m bred og resten 9,5 m bred og 5,2 m høy. I første etasje var det innredet tre rom, og to nye garvekummer innstallert slik at det nå var 12 "mer eller mindre nedgravde barkekasser". Også andre etasje var blitt inndelt i tre rom, og over der igjen var det et åpent tørkeloft. Bygningen hadde komfyr og 16 fag vinduer. I 1891 het det også at vannledning var blitt koblet til. Vi veit ikke hvordan garveriets store vannbehov ble dekket før den tid, men antakelig har det vært en brønn på stedet.

Den 250 m2 store tomta som var resultatet av fradelingen i 1888 var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet i følge skjøtet fra 1905, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.

De første årene etter at Ole og Torger Halvorsen overtok, ble lite gjort med bygningsmassen. En gang før 1917 sørget de for at elektrisk lys ble lagt inn. I 1923 oppførte de en ny toetasjes murbygning bak på tomta, forbundet med garveribygningen både via første og andre etasje. Første etasje var bygd i betong og andre av sementblokker og tekket med teglstein. Også her var det åpent tørkeloft over. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk. Bygningen var 7,2 m lang, 6,5 m brei og med ett rom i hver etasje. Med sine 7,5 m raget den godt over garveribygningen. Her var det maskinrom og elektrisk anlegg både for lys og kraft.

Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet.

Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som hadde overtatt, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde eid nr. 41 kjøpte anlegget i 1950. De eldste garveribygningene stod langt ut på 1960-tallet, men utpå 1980-tallet var det bare det nyeste bygget som stod igjen. Det er seinere bygd et større forretningsbygg på denne og tilgrensende tomter.

Prosesser og maskineri

Hudene var fulle av salt når de kom til garveriet. Først måtte de avhåres og over- og underhuden fjernes. De ble knadd og vasket i valker, svære tromler som svirrer rundt og maser og knar i kaldt og varmt vann og med kjemikalier tilsatt. Det var to slike valker på Brødrene Halvorsens garveri. Deretter ble enzymer brukt til å fjerne fettrester og klargjøre hudene for garvingen. I Torger Halvorsens ungdom var det ennå vanlig at guttunger gikk omkring og samlet hundelort som de solgte til garveriene i Oslo. I likhet med due- og hønselort ble det brukt til slik beising (pyring) av hudene. Til garvingen hadde de før brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. Kromgarvingen som overtok for barkingen var langt raskere, og reduserte garvetiden til noen uker eller måneder, for tynne huder bare noen dager.

På anlegget hadde de garvekummer i tre både utendørs med lokk over og innendørs uten lokk. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen hadde bygd opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Til intervjuet var Halvorsen avbildet ved maskinen som ga læret glans og Larsson ved skavemaskinen som ga læret den rette tykkelsen. Den siste investeringen hadde vært en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig.

Produkter

Aurlandssko

Mot slutten drev de mest vegetabilsk garving av rempling (hud fra oksekalver) til overlæret i Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.

Litteratur

  • Ingebrethsen, Halvor 2013, "Fra de første "skindere" på 1600 tallet – til garverinæringens blomstringstid i Stavanger", i Mortepumpen 3/2013, Stavanger kommune. digital versjon. (Oppgir adressen til Lagårdsveien 27)
  • JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa 1. mai 29. juni 1949, s. 1 og 3.digital versjon.
  • Johannessen, Finn Erhard 1991, Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie, Ad Notam, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Røys, Johan Endresen 1949, "Gamle garverier og barkemøller i Stavanger", i 1. mai 8. juli 1949 digital versjon.

Kilder

  • Flyfoto 1957 av den nye brannstasjonen i Lagårdsveien 32. Bak brannstasjonen ser vi f.v. Stavanger gamle fengsel i nr 43, det hvite forretningsbygget i nr 41 og tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39. Stavanger byarkiv BySt010_02150.
  • Flyfoto 1955 under bygging av dennye brannstasjonen i Ladegårdsveien 32. Lengst til venstre ser vi tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39 med de karakteristiske luftespjelene i tredje etasje. Stavanger byarkiv BySt010_0198.
  • Flyfoto 1962. Bak Stavanger gamle fengsel i nr 43 ser vi den hvite gården i nr 41 og garveriet i nr 39. Stavanger byarkiv ByStW_065121.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brødrene_Halvorsen_garveri&oldid=2468172»