Bråtaløkkdammene Nærsnes

Den nordligste og eneste gjenværende av Bråtaløkkdammene. Den sydlige ble fylt igjen og bebygd. Veien til høyere på bilder ligger der demningen mellom de to dammene var.(Foto: Victor Iversen 2020).

Bråtaløkkdammene er isdammene som ligger lengst øst på Nærsnes, inne i selve bebyggelsen. Det lå to dammer etter hverandre. Den øvre dammen var opprinnelig på ca. 6 mål, hvor kun et lite vannspeil er bevart. Den nedre Bråtaløkkdammen har et areal på ca. 3 mål og ligger 39,8 m over havet. Det eldste kjente navnet på dammene er «Mikkel Braateløkkens Dam». På et militærkart kalt «Terrainet omkring Oscarsborg» fra 1895 er begge dammene inntegnet. Lokalt blir dammene også kalt Karlsedammene eller Follestaddammene, oppkalt etter Birger Follestad som drev gartneri på eiendommen i mange år. Adolf Karlsen kjøpte Braataløkken i 1907. Sønnen Alfred overtok eiendommen etter farens død og drev isdrift på dammene fram til første verdenskrig eller lenger. Han eksporterte is med egen skute, bla. til fiskere ved Bohuslânkysten i Sverige.

Eiendommen som de to isdammene ble anlagt på

I 1857 kjøpte daværende eier av Saltbutangen, Michael Pedersen, eiendommen Bråtaløkka. Adolf Karlsen kjøpte Braataløkken i 1907, som sønnen Alfred overtok etter farens død i 1909.

Ut fra beskrivelsen av eiendomsgrensene slik de er ført inn i panteboka, er det vanskelig i dag å si eksakt hvor grensene gikk i terrenget. Imidlertid var det et bruk som strakk seg helt ned til fjorden, nord for Torskeberget og sør for Tangehagan.

I 1861 kjøpte Michal Pedersen i tillegg en større eiendom som grenset til Bråtaløkka i nordøst. Gamle kart viser at det lå en dam her i 1875, og at det var to dammer i 1895.

Dette kartutsnittet fra et kart utarbeidet av Johannes Solem i 1892 - (Rektangelmålinger Buskerud 14D3 øst;14D 4 vest) viser at det allerede på den tiden var anlagt to dammer ved Braataløkken og en dam ved Tangenhagen. Kilde: Kartverket.no.

«Mikkel Braateløkkens dam»

Allerede i 1875 nevnes «Mikkel Braateløkkens Dam» i en innførsel i panteboka. På et militærkart kalt «Terrainet omkring Oscarsborg» fra 1895 er begge dammene inntegnet.

Eiendommen «Høium» (Gartnerveien 16) ble utskilt fra Braateløkka i 1888.

Senere kom eiendommen i handelen et par ganger.  I 1901 finner vi en utpantingsforretning i panteboka hvor firmaet «Braataløkkens Isforretning» står som skyldner. Det kan ha vært isdrift på eiendommen allerede på den tiden.

Adolf Karlsen kjøpte Bråtaløkka, g. bnr. 43/16 av skifteretten i 1907, og sønnen Alfred overtok eiendommen etter farens død i 1909.

Christiania Portland Cementfabrik forurenset og ble saksøkt.

I 1908 brant Christiania Portland Cementfabrik (CPC) på Slemmestad, og ble bygget opp igjen med mer tidsmessige ovner med større kapasitet. De nye ovnene ga mer støv og andre partikler til omgivelsene enn hva de tidligere ovnene hadde gjort. Flere iseksportører gikk derfor til sak mot fabrikken fordi utslippene gjorde isen ubrukelig for salg. Alfred Karlsen var blant disse. Han anla skjønnssak mot CPC for å få dekket tapet som nedfallet medførte og ble tilkjent erstatning.

Fra avisen Fremtidens utgave 5. februar 1915:

«Slemmestad Cementfabrik maa betale erstatning for forurensning av isdammer»

«I sak Alfred Karlsen, Røken, mot A/S Kristiania Portland Cementfabrik er av sorenskriveren i Lier, Røken og Hurum avsagt dom, hvorved fabrikken er tilpligtet at betale Karlsen erstatning, ved uvillige mænds skjøn, optatt paa indstevntes bekostning, for det tap han er paaført derved, at isen paa hans 2 damme paa Braateløkken i Nærsnes i aaret 1913 er blit forurenset ved sot og støv eller andre partikler fra cementfabrikken, med 4 pct. i aarlig rente av skjønsbeløpet fra skjønnets avgivelse til betaling sker. Processens omkostninger blev ophevet».

Utlasting ved Braataløkkstranda, mellom Torskeberget og Hagastranda

På gamle kart fra Kystverket er området sør på Hagastranda og nord for Torskeberget merket med utskiping av is. Ifølge opplysninger fra familien, nevnt i Røyken Historielags Bygdemagasinet nr. 47 – 2005, lastet Karlsen stort sett is på egen skute fra Braataløkkstranda, idag kjent som "Baku" etter tankanlegget som ble bygget der fra midten av 1930-årene. Navnet Baku kommer fra Aserbajdsjan, som leverte olje til tankanlegget. I mellomkrigstiden gikk isen for det meste til fiskeriet på den svenske vestkysten.

Etter isdriften ble det «vannverk»

Eiendommen «Vestvang» (Sundbyveien 32) ble utskilt fra Bråtaløkka i 1914 og «Østerud» (Sundbyveien 34) i 1915. I 1916 gis 16 interessenter i «Nærsnes Vandverk» rett til å ta vann fra dammen. Alfred Karlsen forbeholdt seg retten til å bruke vann fra dammen til spylevann for sin is. Senere samme året blir eiendommen «Vannverket» utskilt og fikk g. bnr. 43/106. Denne eiendommen omfattet begge dammene, og det representerte ca. halvparten av den gjenværende eiendommen Bråtaløkka.
I 1933 leide Alfred Karlsen bort resten av sin eiendom til AS Bakubensin for 20 år, før han to år senere solgte Bråtaløkka til dette firmaet. Bruksnummer 16 omfattet da bare de bratte områdene og strandstrekningen mellom Hagastranda og Torskeberget.

Den øverste av Bråtaløkkdammen er i dag nesten helt oppfylt og bebygget. Kun to små områder er synlige lengst syd. Den nederste dammen har på det nærmeste beholdt sitt opprinnelige areal. Når været tillater det blir den brukt som skøytebane.

Kilder

• Killingstad, A.: Røken bygd før og nu. Utg. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Martinsen, Terje: Røyken : bygda og menneskene : B. 1 : 1840-1940. Utg. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Asker kommunes kartsider
• Avisen Fremtiden 5. februar 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Pantebøker hos Digitalarkivet.no
• Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no
• Røyken Historielags Bygdemagasinet nr. 47 - 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Arne Myrvang, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes.