Et bur er en bygning for oppbevaring av matvarer på en gård. I Gulatingsloven fra 900-tallet blir det nevnt tre hus som en leilending skal etterlate seg i god stand når han forlater gården: Stua, eldhuset og buret; det er altså en type bygning som var selvskrevet på gårder. Buret minner sterkt om loft, men i sin eldste form hadde det ofte bare en etasje. Etterhvert begynte man å sette bur på stabber for å få dem opp fra bakken, ettersom maten kunne bli ødelagt av fukt og skadedyr. Dermed ble typen stabbur utviklet, og erstattet den opprinnelige typen bur.

Stabbur fra Øvre Mo, Rauland i Vinje.
Foto: Nasjonalbiblioeket

Etter at stabbur, som gjerne har to etasjer, ble tatt i bruk ble det i deler av landet vanlig å omtale første etasje som buret. Mange steder tok man også i bruk loft som matlager, og da kunne man også omtale første etasje som bur mens andre etasje var loftet.

I middelalderen kunne man også oppbevare klær i buret. Da man begynte å ta i bruk loft ble denne funksjonen flyttet dit.

Kilder og litteratur

  • Bur i Norsk historisk leksikon.