Carl Emil Ljunggren

Feltmusiker Carl Ljunggren. Foto: Karl Bredstrøm, Alvdal, ca. 1920.

Unset, Rendalen, 17. mai 1914. Ljunggren med messingsekstett.

Carl Emil Ljunggren (født 6. november 1851 i Växjö, Sverige, død 12. desember 1927 samme sted) var en svensk militærmusiker som bidro til stifting av flere musikkforeninger i Norge sist på 1800- og først på 1900-tallet.

Carl Emil Ljunggren var sønnen til Musikanten Peter Jonsson og hustru Maja Lisa Nilsdotter. Han vokste opp i et svensk musikkmiljø og fikk grundig utdannelse som militærmusiker, men han forlat militæret etter hvert og fant seg til rette som en omreisende musikkinstruktør i Norge.

Vandrende musikinstruktør

Ljunggren-navnet, også skrevet f.e. Ljungren eller Jungren, dukker opp i tilknytning til musikforeningers historier og på gamle noteblad i flere bygder på Østlandet, for tiden mellom ca. 1880 og 1925. Musikerens skikkelse kan kjennes igjen i fotografier av større og mindre messing-ensembler fram til 1920-tallet. For en par generasjoner siden levde fortellinger om «svenske-Ljunggren» på folkemunne, spesielt blant eldre i musikkforeninger og korpsmiljø i Øst-Norge. Men ingen har hatt særlig oversikt over denne reisende musikklærerens livshistorie.

Ljunggren var en vandrende musikinstruktør som hadde mange kontakter i bygdene oppover Østerdalen og Gudbrandsdalen. Han var spesielt flink med nybegynnere og bidro til etablering av musikkforeninger flere steder, blant annet i Løiten, Ådal, Tynset, Brydalen, Kvikne, Alvdal, Folldal, Vingelen, Fron, Dovreskogen - og sannsynligvis mange flere. Noter for marsjer, valser, reinlendere og polkaer, med navnet Ljunggren finnes i samlingene etter musikkforeninger og gamle spellmenn som var formidlere i store deler av Østlandet og i Trøndelag.

Beretningene om Ljunggren viser at han ble, etter hvert , preget av svakhet for sterk drikke. I Nord-Østerdalen fikk han kallenavnet "Polituren", etter kvistlakken som noen ganger bruktes som erstatning for annet rusmiddel.

i Alvdal

"Om den svenske musikeren Ljunggren, heter det at han kom til Alvdal høsten 1911. Lille-Elvedalens Hornmusikkforeningen, stiftet 1894, var da nettopp reorganisert etter noen års opphold.

Han var en utmerket instruktør, særlig for nybegynnere, og det ble innøvd program og holdt konserter m/dans. Foruten alle messingblåseinstrumenter, spilte han også fele, og Sigurd Klokkerhaug, født 1898, tok spilletimer hos han og lærte bl.a. å spille vibrato. Hvor lenge han var i bygda, vet vi ikke, men han kom tilbake til Alvdal i 1919 og instruerte Hornmusikken en kort tid. Han hjalp en nystartet trio (to feler og piano) med å arrangere bl. a. en del norske folkemelodier.

Jeg har fått opplyst at han også var i både Øvre og Ytre Rendal omtrent på samme tid som her. I Øvre Rendal var han med å starte den såkalte "Bolstad-musikken", som eksisterte i ca. 20 år.

Ljunggren var også i Vingelen og hjalp en hornsekstett omtrent på samme tid, og var antakelig innom alle bygder der det fantes små horn- eller strykeorkestre.

Det ryktet gikk, at han hadde vært stor musiker og hadde spilt i både Wien og Berlin, men hadde gått "all kjødets gang", brennevinet hadde tatt overhånd. I Alvdal bodde han hos fotograf Bredstrøm (russisk flyktning), som beklaget seg over at han hver dag måtte på butikken og kjøpe "denat" (denaturert sprit) som Ljunggren drakk til frokost!

Det har vært sagt at han startet sine omvandringer nede i Kongsvinger-traktene, og at han tilslutt ble funnet død langs veien sør for Trondheim." Halldor Nyeggen, Alvdal; i brev til Mary Barthelemy, 14/1 2003