Cecilie Løveid

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Cecilie Løveid (født 21. august 1951 på Mysen) er dramatiker, lyriker og prosaforfatter. Ved siden av Jon Fosse er hun den mest spilte, norske samtidsdramatikeren i utlandet.

Slekt og familie

Hun er datter av sjøkaptein Eik Løveid (1919–1988) og skuespiller og servitør Ingrid Cecilie Meyer (1920–1992).

Løveid var samboer med musiker Bjørn Ianke (1948–2002), sønn av ingeniør Erling Buch Ianke og lærer Ida Wilhelmine Dessen.

Liv og virke

Fordi begge foreldrene var til sjøs, vokste hun for det meste opp hos moras foreldre i Bergen.Hun flytta til Oslo i 1987, og til København i 1999. Løveid studerte teatervitenskap, og har også avbrutte studier i billedkunst.

Debuten i bokform kom i 1969 med tekster i antologien Åtte fra Bergen. Hennes første selvstendig verk var romanen most fra 1972. I de neste årene kom flere romaner, som alle preges av en særegen og personlig stil. Det er ikke én historie som fortelles, men en rekke parallelle handlinger. Hun brøt med sjangergrenser, og trakk ofte inn elementer fra 1970-åras virkelighet - ikke minst fra kvinnekampen som sto sterkt i samtida. Gjennombruddsromanen Sug fra 1979 følger mye av det samme mønsteret.

Som dramatiker begynte hun med hørespill. Måkespisere fra 1982 fikk stor oppmerksomhet, og er oversatt og framført i flere land. Stykket fikk Prix Italia i 1983

Fra 1980-åra begynte Løveid å utforske lyd- og billedmedier. I hennes teaterstykker kan lyd og visuelle effekter være like viktige som selve teksten. Ved å involvere flere sanser på denne måten sprengte hun grenser i konvensjonene for det klassiske teateret. Som i romanene brøt hun sjangre, og henta inspirasjon fra et vell av kilder. I senere år har hun fokusert mye på performance-kunst, ofte i samarbeid med andre.

Hun leda Skrivekunst-Akademiets dramatikerkurs fra 1985 til 1987. I 1991 var hun festspilldikter ved Festspillene i Bergen. Blant priser og utmerkelser kan nevnes Gyldendals legat i 1979, Aschehougprisen i 1983, Doblougprisen i 1990, Kulturdepartementets billedbokpris i 1990, Ibsenprisen i 1999 og 2017, Amalie Skram-prisen i 2000 og Gyldendalprisen i 2001. I 2014 ble Sarpsborgprisen delt ut for første gang siden 1999, og den gikk da til Løveid. Hun fikk videre Brageprisen og Kritikerprisen i 2017.

Litteratur og kilder